En herlig tur i øvre del av Åbjøra (elveleiet) (09.08.2018)

Hadde gledet meg til mye småklyving på denne turen, men det ble mest hopping fra stein til stein. Men det er spennende å utforske slike steder; man vet aldri om man kommer fram rundt neste elvesving. Fra p-plassen var det kort ned til amfiet, som virkelig var et flott sted med bade- og klatremuligheter og egen foss. Her har Frikar vist "Draumefangaren" de siste dagene, men nå hadde jeg stedet helt for meg selv; ypperlig!

Her skal jeg tilbake med badebukse og klatresele og -tau...

Oppover Åbjøra
Tok meg så oppover langs det noe uttørka elveløpet. Etter et kvarters tid, der jeg fikk øye på Kvitingsevjo, som var et kjent område for meg, ble det noe bratte sider med vann mellom, og jeg måtte opp i høyre bergvegg, for å komme meg videre:

Etter ytterligere 10 min var jeg oppe ved Kvitingsevjo, der jeg oppdaget to borebolter satt midt i elveløpet:

Det gjør det jo lettere å fire seg nedover svaene hvor vannet renner, og ut over kanten (2-3 m høyt) og ned i vannet nedenfor:

Må tilbake hit og prøve dette, selvsagt. Liker likevel ikke helt borebolter satt opp slik.

Videre rute opp til Månabrue var kjent terreng for meg fra tidligere badeturer, og noe av det fineste på turen, da det var klippegrunn og terrasseformasjoner:

Nå hadde jeg vært innpå timen på tur, og kun gått 800 m i luftlinje! Det sier litt om terrenget. Tok lunsj på siste svaberget før brua, som jeg gikk under på høyre side. Observerte at også venstre side er mulig om man kroker nok i knærne og er litt forsiktig...

Så fulgte den delen jeg som forventet ble mest kjedelig, da det var mye stein og lite klippe. Ingen bilder herfra. 20 min etter brua nådde jeg Kinna, hvor jeg måtte noe opp i skauen til høyre, for å komme tørrskodd forbi:

Etter nye tjue minutter nådde jeg Klemma/(Plukkarhølen), som levde opp til navnet sitt. Her kom jeg ikke gjennom, og måtte ganske langt opp i skauen (til høyre over den stupbratte bergveggen), før jeg klarte å ta meg ned til elvegjelet igjen:

Nå gjensto få meter opp til det opplagt definerte endepunktet for denne turen; Åbjøra-demningen tronet som en vegg over meg. Den fortjener ikke noe bilde, men det er vel takket være den at jeg kunne gå en slik tur som i dag...
Jeg hadde parkert en sykkel her oppe, og tok turen over demningen for å fotografere nedover aller øverste delen av Åbjøra:

Det blåste friskt her oppe, for jeg hadde vært forskånet fra vinden underveis.

Ellers vil jeg legge til at det var påfallende lite søppel underveis, sammenliknet med når man går i fjæresteinene ved kysten.

Elveløpet utgjorde 3,3 km av hele turen, og tok meg rundt 2 timer å forsere. Det hadde altså ikke gått så fort, men det var da heller ikke meninga. (Da tar man veien...)