Travers fra Gregorshornet til Blåtinden (08.07.2018)
Written by LarsStorheim (Lars Storheim)
| Characteristic | Hillwalk |
|---|---|
| Duration | 8h 02min |
| Distance | 18.7km |
| Vertical meters | 1,477m |
| GPS |
|
| Ascents | Blåtinden (1,410m) | 08.07.2018 |
|---|---|---|
| Garretinden (1,111m) | 08.07.2018 | |
| Øst for Garretinden (1,210m) | 08.07.2018 | |
| Gregorshornet (1,116m) | 08.07.2018 | |
| Løsettua (1,013m) | 08.07.2018 | |
| Visits of other PBEs | Løsetnakken (420m) | 08.07.2018 |
På tur med Marie og Nicolai. Dette er en tur jeg hadde tenkt på ei stund. Hadde ikke klart å finne noe særlig med informasjon om egga som går østover fra Gregorshornet. Vi tok med et tau og noen sikringer og la i vei. Jeg og Marie hadde allerede vært på ski på Gregorshornet i påska. Da gikk vi opp via Røysetsætra. Nå startet vi heller opp veien mot Løsetnakken. Fra setra fant vi en sti som fortsatte nordover og endte på et åpent utsiktspunkt. Herfra måtte vi krafse oss gjennom kratt og småbjørk oppover ryggen til toppen av Gregorshornet. Det bratnet litt til mot slutten, men ble aldri vanskelig. En liten lunsj like før toppen i ly av vinden.
Fra topplatået kunne vi se ryggen som var dagens hovedmål. Så spennende ut på avstand. Studerte den også så vidt i vinter når vi var her. Under er sammenligningsbilder.
Fra Gregorshornet gikk vi slakt nedover et stykke til Garretinden, som vi besteg enkelt fra nord. Herfra ble ryggen gradvis slankere, og hendene måtte ut av lommene ved flere små opptak. Moro! Den virkelige utfordringen så ut til å vente i enden av hele ryggen - den siste kneika opp mot platået på Blåtinden så bratt ut. Men vi hadde med tau, så det var bare å gå på med friskt mot!
Den siste kneika viste seg selvsagt å være mer overkommelig enn først antatt når vi kom nærmere. Vi kløyv nesten helt til toppen før vi fant frem tauet. Selv her var det veldig enkelt, og mange vil nok føle seg komfortable med å gå alt uten tau. Jeg satt ingen mellomforankringer når jeg ledet opp.
Vel fremme på toppen var det bare å pakke ned igjen tauet og sikringsmidlene vi hadde dratt opp hit. Herfra hadde vi bare en vag plan videre. Ryggen vi nå var ferdig med var absolutt hovedmålet for turen. Topplatået består av uendelige mengder stein, og krever sitt å bevege seg i. I tillegg begynte regndråpene å falle fra himmelen.
Vi la turen bortom Blåtinden, men bestemte oss for å droppe Geitabotntinden. Fra Blåtinden la vi sporet nedover mot dalbunnen langs Heimste Tverrelva. Så ingen sti på vei nedover. Kom til slutt ned ved ei steinhytte innerst i Litlebotnen. Herfra fulgte vi ATV-veien ut igjen hele dalen, innom den koselige setra Riset og tilbake til bilen. Slitne bein når vi endelig kunne velte oss inn i bilen. Kjekk tur. Noen flere bilder:
User comments