Blomtjønneggin & Røysdalsnuten - nydelige Lifjell (16.07.2018)  

Lenge siden Hans Petter og jeg hadde vært på tur sammen nå, så da var det virkelig bra at det klaffet igjen. Vi møttes i Drammen, og samkjørte derfra vestover mot Lifjell. Praten gikk jevnt og trutt underveis, så kjøringa gikk egentlig ganske fort unna. Vi passerte Sauland og Hjartdal, og nærmet oss snart Seljord. Like før Seljord tok vi av hovedveien og kjørte opp bomveien som går inn i Grunningsdalen. Vi skulle ikke så langt inn i den dalen, og svingte etter hvert opp veien som fører til Grimås parkering. Dette var en temmelig stor parkeringsplass. Det er nok et populært utgangspunkt for turer inn i Lifjell herfra. I tillegg ligger det en del hytter i lia her, så behovet for en romslig parkering er absolutt til stede.

Da Hans Petter og jeg ankom var det rundt 10 biler på plassen. Vi pakket med drikke og mat, og litt ekstra tøy. Været var aldeles nydelig, og temmelig varmt. Det kokte nesten da vi var klare for å gyve løs på motbakkene. Helt stillestående luft, så vi håpte virkelig på noe mer trekk høyere oppe.

© Nils Haugene

Fra parkeringen går stien opp en liten kneik med en gang, før det blir slakere noen meter. Det er en god og tydelig sti, som bærer preg av å være ganske mye brukt. Vi fikk sannelig fort opp varmen her, så tempoet ble deretter. Ved de øverste hyttene delte stien seg, og vi fikk to ruter vi kunne følge. Videre oppover valgte vi den nedre (sørlige) stien, mens planen var å følge den øvre (nordre) på returen.

Etter at drøyt 200 høydemeter var unnagjort, begynte skogen å tynnes ut og vi nærmet oss snaufjellet. Stien går etter hvert langs flere vann. Først vandret vi langs Øvre Tvitjønnan, og deretter Gråntjønn. Her ble vi nærmest i ekstase over hvor vakkert det var. Mer sommerlig enn dette blir det jo nesten ikke i fjellet. Nydelig himmel med noen spredte cumulusskyer er finere enn knall blå himmel. Det pynter og gi mer liv til himmelen. Og heldigvis var det en liten bris her oppe som skapte små krusninger på vannene. Med alt det grønne rundt oss ble det riktig idyllisk! Vi slo oss ned på en benk ved det første vannet og tok en liten pause der.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Litt før vi nådde Vesle Tjorbuvatn var det på tide å forlate stien vi hadde fulgt helt fra parkeringsplassen. Blomtjønneggin (1231) nærmet seg, og vi satte kursen mer rett mot den. Nå var vi forberedt på å gå ute i det lettgåtte og trivelige terrenget, men det er flust av mindre stier her oppe på Lifjell. En av disse småstiene fulgte vi noen meter etter at vi forlot hovedstien, men så fra vann 1080 moh vandret vi hovedsakelig i terrenget opp mot Blomtjønneggin.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Siste meterne bort til toppen av Blomtjønneggin (1231) var jo reneste golfbanen. Muligens en noe ujevn og steinete golfbane, men underlaget var jo kanskje det mest behagelige jeg har hatt på Østlandet i denne høyden.

Vi hadde en lengre pause på dagens første topp. Fin utsikt, og fremdeles varmt og godt vær. Litt disig pga varmen slik at de fjerneste åser og fjell var delvis borte, men Lifjell fikk vi godt oversikt over.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På veien ned fra Blomtjønneggin (1231) krysset vi flere mindre stier. Ingen av dem gikk helt i vår retning. Langs østsiden av Store Tjorbuvatn derimot, der fulgte vi en liten sti bort til utløpet av dette vannet. Her langs innsjøen var det riktig så trivelig å vandre. Sola speilet seg i vannet mens en svak bris lagde små krusninger over Store Tjorbuvatn.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Store Tjorbuvatn vandret vi i terrenget opp mot Røysdalsnuten. Noe småkratt og lyng nederst, men det ble fort gress, mose og meget lav vegetasjon jo høyere vi kom. Sola var noe lavere på himmelen nå, og begynte å kaste litt lengre skygger.

På veien opp mot dagens hovedtopp Røysdalsnuten (1291), svingte vi oppom Røysdalsnuten Sør (1213). Derfra svakt nedover før det gikk ganske bratt opp mot selve Røysdalsnuten (1291).

© Nils Haugene

Vi valgte å gå litt til høyre opp mot toppen. Rett imot var også et alternativ, men der så det ut til å være mer ur og store kampesteiner. Og enda brattere. Ruta vi valgte opp var meget grei. Ved 1250 meters høyde vurderte vi faktisk å gå noen meter lengre til venstre (vest) for å klyve litt, men droppet dette. Det fristet jo litt med lett klyving...

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På toppen av Røysdalsnuten møtte vi en annen kar som skulle overnatte i telt ved Store Tjorbuvatn. Vi slo av en prat med han noen minutter, før vi satte igang med tilbaketuren.

Ruta vi valgte mot toppen Sørvest for Røysdalsnuten (1220), var egentlig en liten omvei. Er nok kortere å ta seg ned på østsiden av Årstaultjønni enn å runde på vestsiden som vi gjorde. Nord og nordvest for Årstaultjønni var det dessuten ganske kupert, med noen små stup og bratte skrenter innimellom. Heldigvis fant vi en liten sti som gikk i den retningen vi hadde tenkt oss.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Underveis mot Sørvest for Røysdalsnuten (1220) ble sola fort lavere på himmelen, og på toppen nøt vi det siste, svake lyset fra sola før den gikk ned.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Det ble en ganske lang pause ved dagens siste toppvarde. Tross alt er det jo litt stemningsfullt å se sola synke ned mens man slapper av på en fjelltopp. Da sola hadde takket for seg, måtte vi allikevel fortsette på siste etappe ned til bilen. Vi hadde ikke med hodelykter, og det var et lite stykke igjen. Klokka var blitt over 22:00, og trolig hadde vi igjen en times vandring ned til Grimås parkering.

Vi gikk i terrenget ned mot Bekkestaul. Der nådde vi den øvre (nordre) stien, som var den ene av to stier vi kunne følge på returen. Vi hadde jo gått den nedre (søre) stien på veien opp på starten av turen.

Det skumret sakte med sikkert mens vi ruslet på god og fin sti nedover mot hyttefeltet. Der møtte vi etter hvert stien vi hadde gått på noen timer tidligere. I flott kveldslys ranglet vi noe slitne ned gjennom skogen til bilen på Grimås parkering. En praktfull ettermiddag og kveld var over. Lifjell viste seg fra sin beste side denne dagen. Da gjorde det ikke så mye at det ble natta innen vi ankom Drammen, og at neste dag ble noe sløvere enn vanlig.