Vinteren er i ferd med å måtte bite i gresset. Men før den forsvinner for godt, har den et par råtne egg å trekke opp av kurven.
Det var en nydelig dag med sol og varme i lufta. Jeg tok bilen og dro inn til Ulevann og satte fra meg bilen på parkeringsplassen der. Målet for dagen var å komme seg til Kampenhaug, en ås rett øst for Ulevann.
Det var blitt litt utpå formiddagen så jeg hadde ikke de største forhåpningene om at jeg kunne gå på skaren denne dagen. Og allerede etter første skritt ut i snøen skjønte jeg at denne skepsisen var berettiget. Men jeg hadde truger med så det var bare å få de på, og jeg kunne gå i utkanten av skisporet. Der var det litt fastere. Jeg fulgte skisporet til jeg kom ned til vestenden av Ulevann. Der gikk jeg ut på vannet og gikk over til østsiden. Det forløp uten problemer, men jeg tror nok det er siste gang i år at jeg stoler på at isen bærer.
Det «store» Kampenhaugmassivet har sin vestende i vannkanten på på Ulevann, så jeg begynte stigningen med en gang jeg fikk fast grunn under føttene igjen. Til å begynne med var terrenget preget av tett skog og det ble en utfordring å finne vei. Etter som jeg steg ble vegetasjonen gradvis tynnere og det ble lettere å se hvor det var fornuftig å gå. Ved et utspring på Bempillkollen ble det fantastisk utsikt vestover, utover Ulevann og mot Blefjell. Jeg ble sittende en stund å nyte utsikten og stillheten før jeg atter tok på meg trugene og fortsatte østover.
Sola hadde fått skikkelig tak i snøen så selv med truger ble det så løst at jeg tråkket skikkelig gjennom enkelte steder. Om ikke annet var det et koselig terreng mellom Bempilkollen og Kampenhaug, så slitet med skrittingen ble underordnet gleden ved å gå i et trivelig område.
Kampenhaug har et tydelig markert toppområde. Det er relativt lite vegetasjon der. Dessverre er det åpne toppområdet innsirklet av vegetasjon, så det er ikke så god utsikt fra toppen som det kunne ha vært. Men i en glippe mellom trærne er det i alle fall god utsikt mot Korpåsen ved Glitre. Det er mulig det kan være litt bedre utsikt syd på Kampenhaug. Høydekurvene på kartet kunne tyde på det. Men det var for løst i snøen nå til at jeg valgte å ta den turen. Jeg fant meg heller en bar bergflekk på toppen, og tok livet med ro der til jeg bestemte meg for å rusle tilbake.
Tilbaketuren gikk i mine egne trugespor. Det ble litt lettere å gå da.
Totalt var turen på 7,5 kilometer og varte i drøyt 3 timer.
User comments