Store Austanbotntinden i vinterprakt (02.02.2018)
Written by 500fjell (Sondre Kvambekk)
Start point | Fardalen (551m) |
---|---|
Characteristic | Randonnée/Telemark |
Duration | 7h 25min |
Distance | 25.2km |
Vertical meters | 1,902m |
GPS |
Ascents | Store Austanbotntinden (2,204m) | 02.02.2018 08:02 |
---|---|---|
Vestre Austanbotntinden (2,100m) | 02.02.2018 08:02 | |
Kyrvassnosi (1,567m) | 02.02.2018 08:02 |
Det var meldt strålende sol og klart vintervær, og jeg var giret på å komme opp i høyden. Fikk med meg Kristoffer på en langtur i Hurrungane med racingskia. Han var også gira! Reiste fra Sogndal kl. 06.40, rakk 7-ferga og litt etter kl. 8 var vi i gang med turen fra skianlegget i Fardal ovenfor Øvre Årdal.
Det var kjølig, så jeg bestemte meg for å gå ut litt hardt for å få opp kroppstemperaturen. Opp til der Tindevegen krysser elva ved tregrensa var det nydelige langrennsløyper vi kunne følge. Brukte rundt 40 min opp dit, og videre bar det ut i terrenget. Forlot veien og kom oss opp til Murane og videre inn mot Austanbotn. Vi bestemte oss for å gå langs ryggen forbi Murenosi i stedet for å gå via Vetle Austanbotn. Litt mer avblåst og småkupert terreng der vi valgte å gå, men mer sol. Deilig å se sola!
Det føyket oppe på toppen, så mye at Austanbotnmassivet så ut som en vulkan! Det blåste veldig lokalt fra nordøst, noen steder voldsomme kastevinder, andre steder helt vindstille. Snøen var vindpåvirket, men nokså myk slik at det ble til tider litt brøytejobb på oss. Da vi var inne på sommertraséen ved 1492-toppen hadde vi brukt litt over 2,5 timer fra bilen. Jeg måtte rekke tilbake til Sogndal innen kl. 20, så jeg var bittelitt småstresset i forhold til det.
Mens vi trasket oppover mot vesttoppen måtte man bare se seg rundt og klype seg i armen over hvor fantastisk land vi bor i. Selv om jeg både jobber og ferdes mye i Hurrungane iløpet av året blir jeg aldri lei dette landskapet og denne utsikten man får her oppe!
Vi klarte å beholde skiene på beina helt til den siste kneika opp til Vestraste Austanbotntinden. Nå var det på med stegjern og skiene på sekken. Lå en god del snø oppe på ryggen, så var ikke de letteste forholdene å traske i. Gikk til fots opp til Vestre. Her la vi fra oss ski og staver og tok fram isøksa. Etter en liten matbit og drikke fortsatte vi den siste, men dog mer eksponerte delen mot Stor Austanbotntinden. Tur ut dit ser alltid mye skumlere ut enn når man får det på nært hold. Snøen satt godt, og i grunn er det mye teknisk lettere å komme seg opp nå på vinteren enn på sommeren om man er komfortabel med stegjern og isøks i bratt snø. Vær obs på skavlen mot nord.
Svaet opp til toppryggen hadde ikke noe fersk innblåst fokksnø, så det var uproblematisk å traske opp her i forhold til skredfaren. På toppen ble det jubel og selvsagt obligatorisk vardebilde og felles fjellfie! Bare å nyte øyeblikket! Hurrungane i vinterprakt slår aldri feil. På grunn av noe sur vind ble vi ikke lenge på toppen. Vi måtte komme oss ned igjen dersom vi skulle rekke tilbake før mørkets frembrudd. Ruslet varsomt tilbake igjen til vesttoppen.
Nå var det klart for nedkjøring i sørrenna på Vestre Austanbotntinden. Klikket skoene i bindingene helt fra toppen på vestre og satte utfor. Etter et par svinger løsnet plutselig skoen fra høyre bakbinding. Du kødder? Igjen? Forrige tur i kulda skjedde nøyaktig det samme. Plasten i bakbindingen hadde sprukket opp, trolig pga kulda som gjør at materialer trekker seg sammen. Idet jeg tråkket skoen nedi bindingen sprakk den trolig opp. I ettertid har jeg fått et tips om å ta med noen kraftige strips som en midlertidig reparasjonsløsning. Dermed ble det skikjøring med en ski med fast hæl og en med løs hæl. Snøen i sørrenna var litt flakete i øvre del, men over masse løs snø, lenger nede ble snøen mer og mer ubunden. Gode og trygge forhold!
Rant videre ned på breen og ned til rundt 1300 moh ovenfor Austanbottsvatnet. Her nede i botnen var det masse flott løssnø. Vi valgte å stikke oppom Kyrvassnosi i tillegg for å få en siste nedkjøring mot bilen i Fardalen. På vei bort til Gravdalsbandet observerte vi en del eldre skred. Sannsynligvis etter uværet som kom fra sørøst for noen dager siden. Opp nordryggen til Kyrvassnosi satte Kristoffer i gang et voldsomt tempo. Måtte bare holde ryggen hans helt til vi kom på toppen. Han er nødt til å være i toppform for å kunne beholde stravarekorden opp Gråkallen i Trondheim.
På Kyrvassnosi tok vi et siste farvel med Hurrunganepanoramaet før vi rant ned i sørrenna mot Kyrevatnet. Flotte forhold, men litt for løs og finkornet snø til at de tynne plankene våre gled noe særlig fort framover. Fra Kyrevatnet og ned til Åsete ble det derfor en god del staking. Derimot ble det avslutningsvis en nydelig nedkjøring til parkeringsplassen fra Åsete. Ei flott åpen glenne som bød på fantastisk løssnø! Møtte på et eldre par som gikk på langrennsski som fortalte oss at glenna er naturlig skapt av rasmasser, men brukes flittig av ungdommen til skikjøring.
Tusen takk for en flott tur, Kristoffer! :)
Kart
Start date | 02.02.2018 08:02 (UTC+01:00) |
End date | 02.02.2018 15:26 (UTC+01:00) |
Total Time | 7h 23min |
Moving Time | 6h 00min |
Stopped Time | 1h 23min |
Overall Average | 3.4km/h |
Moving Average | 4.2km/h |
Distance | 25.2km |
Vertical meters | 1,902m |
Video
Ned fra toppvarden på Store Austanbotntinden.
User comments