Berdalsnibba og Vasstinden (21.01.2018)

Etter å ha vert ganske så muggen noen dager så trengte jeg litt tid helt for meg selv. Stod tidlig opp, tanket opp statoil-koppen og rullet innover fjorden i retning Valldalen. Oppe på Lingås kunne jeg spenne på meg skiene i grålysningen og starte turen oppover langs seterveien mot Klovsetsætra. Kunne sikkert tatt noen snarveier i terrenget og unngått de lange slake diagonalene, men det var et skispor fra før som gjorde det ganske så kurrant og billig å bare følge veien. Tydelig at Klovsetsætra er et yndet turmål til fots, også om vinteren, for det var betydelig med fotspor og tråkk oppover.

Nydelig utsikt oppe i lia her! Husker forrige tur hit når vi var på Vardefjellet på sensommeren med ungene. Virkelig et postkort dette.

Like før sætra drar jeg av veien og oppover bjørkeskogen. Ganske så åpen og fin skog, og med overraskende fin snø! Gleder meg allerede til å kjøre ned igjen her. Jeg kommer over noen dyrespor som det er litt størrelse på. Det må da vel være jerv dette vel??

I det øyeblikket jeg stikker tåa over tregrensen så er det slutt på den fine snøen. Med ett er hele den sørøstvendte flanken glasert i is. Skarejernene kommer godt med. Når jeg kommer opp i sadelen mot Vassdalen går det over i hard fokksnø. Innvilger meg en rast i det sola titter opp over fjellene.

Videre følger jeg drag over Klovfjellet og via punkt 980 før jeg dreier vestover og opp mot sørryggen av Berdalsnibba. I dette østvendte henget er der faktisk flere tilløp til ganske så ok snø. På ryggen er det absurd fokksnø og skulpturer i alle fasonger. Går nærmest i en labyrint. Oppe på toppen så er det enorme skavler, og fra den retningen jeg kommer fra så er det umulig å se om det er fritthengende eller ikke. Jeg holder meg derfor et godt stykke fra kanten mot nord. I etterkant når jeg er lengre vest på ryggen så ser jeg at det nok ikke var noe fare uansett, men better safe than sorry.

Labber videre vestover, også her i behørig avstand til skavelen. Hele flanken her er for det aller meste glasert skare og is, så når ryggen reiser seg mot Vasstinden så setter jeg igjen skia og går de siste 20 høydemeterne til fots på stegjern. Flott rundskue på toppen! Lukken har sagt at man skal kose seg på tur, så i hans ånd så tenkte jeg å innvilge meg litt varm kakao som jeg hadde bært med meg. Jeg ble naturlig nok straffet umiddelbart. Kakaoen var god den, men i løpet av de 3 (!!) minuttene jeg brukte på å drikke den så gikk det fra skyfri himmel til overskyet, og lyset ble med ett flatt...

Som forventet så var nedkjøringen rene kampen for tilværelsen, selv om det faktisk var lommer her og der med ok snø. Først nede under skoggrensen ble det virkelig morro, og jeg klarte å sette en og annen sving med joggeplankene. Nå var sola kommet under skydekket igjen og det var med ett riktig så idyllisk igjen. Kunne cruise på kjempefin snø helt ned til bilen.

Film fra turen kan sees på Vimeo: https://vimeo.com/252388400