Roholtsfjella og Åhomnuten (16.09.2017)
Written by RolFoto (Rune Olsen)
Start point | Heia Skytebane (370m) |
---|---|
Endpoint | Samme (370m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 8h 41min |
Distance | 21.2km |
Vertical meters | 1,440m |
GPS |
Ascents | Dyrskardnuten (768m) | 16.09.2017 |
---|---|---|
Vestre Roholtfjell (1,017m) | 16.09.2017 | |
Austre Roholtfjell (1,005m) | 16.09.2017 | |
Åhomnuten (843m) | 16.09.2017 |
Roholtfjella har en stund stått på ønskelista, men det stadige regnet i høst har til nå gjort at jeg har utsatt turen. Værmeldinga denne helga var grei, men regn og yr måtte forventes.
Hadde også lyst til å telte ved småtjerna mellom toppene, men en plutselig barnebursdag på søndag gjorde slutt på den tanken.
Dermed hoppa jeg inn i "solobobilen" (stasjonsvogna) på fredag etter jobb og parkerte på p-plass ved sjotebanen, som det heter her, i tussmørket.
En bayer ble fisket fram fra kjølebagen, en liten pøsa pøtters (potetgull) ble spretti og fortært før jeg anordnet meg inn i soveposen og klar for morgendagen.
Våknet tidlig, som alltid, og hadde frokostbuffe i førersetet.
Begynte å lysne så smått når jeg tok fatt på skiltet sti til Roholtfjella.
Mange stier rundt her, men valgte den merkete stien rundt Høybakkmyri og over Langemyr.
Kunne skimte ildrødt lys over den knudrete horisonten i øst. Bare å gå på.
Etterhvert ville jeg kort sjekke GPS'en, og godt var det, for den var helt på bærtur.
Måtte til slutt slette spor og restarte, og da var den ved sitt gamle jeg.
Kikket opp mot Roholtfjellet og massivet lå og badet i sterk morgenrødme og herlig dis som framhevet fargene. Utrolig flott skue, nesten magisk. Beina fikk plutselig ekstra fart på seg, løp opp en bakke, slang fra meg sekken og fisket febrilsk etter 5D'n. Selvfølgelig ikke riktige innstillinger da jeg alltid bruker manuelle innstillinger, dermed gikk det ekstra tid som man sjelden har i fotosammenheng. Morgenrødma og det fantastiske skuet begynte selvfølgelig så smått å fade ut, men fikk allikevel slengt av noen få bilder ved seansens ende. Hadde jeg bare ikke fikla med GPS'en, tenkte jeg smått irritert inni meg, men allikevel fornøyd med den korte opplevelsen.
Tunge skyer i øst sperret nå for soloppgangen og Roholtfjellet lå igjen i dunkelt grått.
Klikk på bildene for beste visning:
Tuslet videre over Stemmyr og opp til et flott lite tjern før jeg noe seinere mistet stien og gikk litt offroad før jeg kom inn på sti igjen. Nå var jeg i svaterreng, glatt som bare det enkelte steder. Et sted var det hengt opp klatretau for kryssing av sva.
Under de bratte svaliene til Roholtfjellet øst begynte det å regne lett. Det skulle vedvare en stund...
Fortsatte forbi Roholtfjellet øst i håp om bedre vær og tørt fjell så jeg kunne ta vestryggen opp tilbake igjen. Utrolig fascinerende landskap og vandre i og kameraet ble tatt fram tross regn.
Valgte å gå rett opp østryggen av Roholtfjellet vest. Bratt og morsom klyving opp her. Kom inn på sti et stykke oppi her som jeg delvis fulgte helt opp. Bildepause på toppen før jeg gikk bratt ned trekantmerket sti i sørøst, tilogmed med kamera rundt halsen må vite. Alltid klar....
Regnet dro seg på når jeg kom ned på det flotte svapartiet mellom toppene. Dermed ble det en liten sjokkispause på flatsteinene ved den nedre dammen. Ble sittende en stund og myse fornøyd på terrenget rundt meg i påvente av noe bedre vær.
Når det letnet litt gikk jeg for hovedruta opp til østtoppen, eggen var utelukket nå, særlig nedre del. Her var det lagt ut tau på to klyvestrekker, men greit opp uten tau.
Avviket noe fra sti under toppen og gikk mer rett på. Litt utsatt klyving her mtp vått fjell, men forsiktig ogl greit opp. Matpause og en sigar på toppen i grått oppholdsvær. Ruslet litt utover ryggen, bare for å sjekke, og joda glatt var det enkelte steder. Måtte nesten i bakken to steder. Denne ruta bør tas i tørt vær.
Været ble noe bedre, men valgte å gå ned igjen. Litt tørrere fjell, men allikevel stedvis glatt, noe jeg skulle erfare. Måtte på rompa et kort stykke på vei ned fra østtoppen, men uskadd og ufarlig.
Videre tilbake mot bilen ble været stadig bedre. Sola begynte å ta skikkelig tak og det ble svært varmt. Fortsatt vått og glatt på svaene der nede. Forsiktig og greit ned på litt andre stier enn opp.
Ved bilen ble det ny matpause og en Munkholm før jeg tuslet videre mot Åhomnuten i godt mot i skikkelig flott høstvær. Ikke et vindpust. Total stillhet i skauen.
Fulgte jevnt bratt sti opp til toppområdet. Ganske så flott oppå her med god høstutsikt til Roholtfkjella, Brokefjell og Brakandalsfjellet.
Ved den puslete varden på toppen ble det tøytørk og full og lang strekk i lyngen i bare turbuksa.
Makan hvor godt og varmt det var.
Åhomnuten i full høstskrud med Roholtfjella kneisende bak var resepten for full avslapning.
User comments
Missing title
Written by LivogKristen 07.07.2019 13:22Flotte bilder.