Nortind opptakssamling klatring 2017 (29.05.2017)

Written by 500fjell (Sondre Kvambekk) GSM

Start point Hemsedal
Characteristic Alpine climbing
Map
Ascents Skogshorn (1,728m) 30.05.2017
Skurvefjellet Sør (1,428m) 31.05.2017 not summited
Visits of other PBEs Natten (320m) 31.05.2017
Det finnes ikke dårlig vær..
Det finnes ikke dårlig vær..

En begivenhet som har ligget i bakhodet mitt de siste par årene har vært nettopp disse datoene. For å kunne begynne kvalifiseringsløpet til Nortind mot å bli tindevegleder er man nødt til å bestå visse forhåndskrav, og det må vises gjennom et skiopptak og et klatreopptak. Skiopptaket bestod jeg for to år siden, men på klatreopptaket den gangen skadet jeg ringbåndet og fikk ikke bestått. Nå var det duket for en ny sjanse og jeg var utrolig motivert for å vise både modenhet og klatreferdigheter for å kunne få bestått.

Klatreopptaket fant sted i området rundt Hemsedal denne gangen med base på Moen camping. Oppmøte var mandag kveld kl. 19 der det ble presentasjonsrunde og kartlegging av hvor den enkelte deltaker hadde klatret i Hemsedalsområdet. Neste dag ble vi fordelt i klatrepar sammen med en tindevegleder som skulle observere oss. Jeg skulle klatre sammen med Stian og Tindevegleder Jørgen Aamot som sensor. Turen skulle skje på Skogshorn via klatreruta Kruttårnet-Lettvinten (14 taul, grad 4+) i stive fjellstøvler. Etter et ferdråd, informasjonsgransking og pakking av utstyr og sekk var vi klare for tur, men først en god natts søvn.

Kjørte fra Moen kl. 08.00 neste morgen i yr og tåke rundt fjella. Det så ut til å bli såkalt karakterbyggende eller fostrende forhold. Med god hjelp av GPS og korte sekunder med siktluker fant vi fram til innsteget. Var utrolig glatt og sleipt i steinura. Tok på oss klatreutstyr like før innsteget og gikk forsiktig oppover til det ble markant brattere. Etter hvert så vi tydelig venstre kant av ryggen som går oppover formasjonen som kalles Kruttårnet.

Topo for ruta Kruttårnet-Lettvinten på Skogshorn.
Topo for ruta Kruttårnet-Lettvinten på Skogshorn.

Jeg ledet første taulengden som traverserte over og inn på ryggen. En del løst og begrodd terreng, og såpeglatt nå som det var vått. Bare å ta det forsiktig. Videre blokkledet jeg oppover ryggen, enten langs ryggen eller litt på høyre siden. Klatret max 30-40 meter mellom standplassene. Klatringen oversteg aldri mer enn rundt grad 4, og tredje taulengden var nesten bare vandring. Fikk gode tilbakemeldinger på rutevalg og sikringer. Var vel bare en kile som poppet ut som fikk drag oppover, ellers bra. Etter fjerde taulengde ledet Stian de siste to taulengdene opp til toppen av Kruttårnet. Det smalnet til det siste partiet før toppen, og utfordrende å finne sikringer i fast og sikkert fjell.

Grovt inntegnet rute til innsteget/første del av ruta Kruttårnet-Lettvinten.
Grovt inntegnet rute til innsteget/første del av ruta Kruttårnet-Lettvinten.

Fra Kruttårnet pakket vi sammen tauet og vandret noen meter bort og litt til høyre for å klatre den siste biten opp til toppen av Skogshorn, Lettvinten. Siktet oss inn mot den tydelige renna/kaminen som man går bort mot, men holdt svakt til høyre oppover et naturlig drag. Første taulengde var relativt enkel, men på vått føre var det greit å sikre. Stian ledet første taulengden og jeg tok de to neste. Disse var markant tøffere, den første oppover mot høyre langs et diedersystem og standplass på en bitteliten hylle. Kunne eventuelt satt denne lenger nede, men det ble som det ble.

Her tok vi på tauet.
Her tok vi på tauet.

Den neste taulengden var dagens tøffeste og her er det til og med plassert ut en del borebolter av en eller annen merkelig grunn. Måtte forsere et sva litt oppe i taulengden, og her var det utrolig utfordrende med vått fjell siden jeg måtte snike meg rundt et hjørne på ren friksjon. Valgte å sikre i en borebolt for å gi meg selv litt ekstra marginer, og med tiden til hjelp gikk det med marginene på min side. Alt var vått og glatt og kroppen var stiv og iskald. Jørgen og Stian fulgte etter, men klatret en mer direkte variant på slutten og ikke der borebolten var plassert. Tøft nok det også. Videre klatret Stian et par taulengder til oppover med til dels løst fjell som heldigvis ikke traff noen av oss. Ellers var generelt fjellkvaliteten på Lettvinten bedre enn på Kruttårnet.

Grov inntegning av ruta opp Lettvinten sett fra Kruttårnet.
Grov inntegning av ruta opp Lettvinten sett fra Kruttårnet.
Stian bryter seg oppover en såpeglatt krok.
Stian bryter seg oppover en såpeglatt krok.

Den siste taulengden helt til toppen tok jeg meg av, og vår utstegsvariant bød på veldig løse steiner som nesten var umulig å ikke flytte på. Godt å kunne senke skuldrene idet alle var kommet opp på toppen. Returen gikk via renna sørøst for 1512-punktet, litt snø lå det fortsatt i renna. Greit å ha isøks her. På turen ned til bilen delte Jørgen mange historier fra lokalmiljøet og om blomster, blant annet masse om einer og einebær. Fint supplement til turopplevelsen! Var tilbake ved bilen etter å ha vært 9,5 timer på tur. Nede på campen ble det oppsummering av dagen før ferdrådet for neste dag startet. Da gikk turen til Skurvefjell med stivskoklatring før en tur til klatrefeltet Natten der det skulle foregå sportsklatring. Min klatrepartner ble Vegard.

Topo for ruta "Erotica" på Skurvefjell vest.
Topo for ruta "Erotica" på Skurvefjell vest.

Neste morgen møttes vi på Fetjastølane kl. 08.00. Vi begynte å rusle innover mot Skurvefjell i relativt høyt tempo etter en innføring i litt lokalhistorie om Skurvefjell og Krigsskolen. Vel framme ved klippen Skurvefjell vest skulle jeg og Vegard klatre ruta Erotica (5-) som vi klatret over 5-6 korte taulengder. Ruta er ikke spesielt hard, men linjeføringen er litt kompleks så det var en fin test i forhold til linjevalg, sikringshåndverk og vurderingsevne. Jeg og Vegard vekselledet stort sett hele veien oppover. Kom litt utenfor ruta et par steder, men hentet oss greit inn igjen. Gjennomgående gikk det fint hele veien til toppen, men litt vanskelig å tolke føreren på slutten. I grunn hadde det vært like god trening å klatre opp uten å være avhengig av en topo, men heller lese terrenget og formasjonene.

Vegard og Halvor på toppen av Skurvefjell.
Vegard og Halvor på toppen av Skurvefjell.

På returen passerte vi noen fangstgroper og Halvor fortalte også om et sørpeskred som hadde skylt ut hele Øvredalen mot Såtetjerne. Vel tilbake ved Fetjastølane kjørte vi videre mot klatrefeltet Natten. Her ble vi testet på fire ulike ruter, en 5er egg på bolt med stivsko og sekk, en 5+ dieder/krok med stivsko på naturlige sikringer, i tillegg til to 6+/7- med svasko, blant annet klassikeren Brunosteggen. Personlig gikk det veldig bra på gjennomføringen av alle rutene, klatret til og med en ny 6+ på rappen etter å ha klatret Brunosteggen. Til slutt prøvde jeg meg på en 7+ onsight, men pumpet ut i toppen ved et klipp. Tok dermed et fall, og i det tauet traff ekspresslynga på bolten ved føttene mine klippet denne seg ut av bolten og gaten ble ødelagt. Dermed strammet ikke tauet seg før bolten under denne, og det var akkurat nok til at jeg så vidt touchet bakken med høyre stortå. Med andre ord, dette var en hendelse som virkelig kunne gått gale.

Personlig reagerte jeg på akkurat denne situasjonen med å tenke at jeg var utrolig heldig siden det gikk så bra, men jeg ville rett på ruta og klatre videre for å ikke få angst for å klatre i fremtiden. At en ekspresslynge klipper seg ut av en bolt er uansett svært sjelden at skjer, og ikke noe jeg kan gjøre noe med annet enn å bruke ekspresslynger som er mer robuste enn de lettvektskarabinerne som ble brukt i fallet. Kom meg til topps og fikk rensket ruta. Alt i alt en veldig bra dag, og etter oppsummeringen på kvelden var det bare å krysse fingrene før dommen kom neste formiddag. Ble en hyggelig kveld på kinarestauranten på Ullsåk.

På torsdagen var det mange spente deltakere. Etter en felles oppsummeringsrunde skulle én og én inn til veglederne der de først skulle gjøre en egenvurdering basert på fem ulike kriterier før veglederne avga en grundig vurdering. Personlig fikk jeg gjennomgående meget god utførelse på samtlige av de fem kriteriene. Det eneste som trakk ned var et eksempel på litt dårlig rutevalg der jeg burde satt standplass litt tidligere på Skogshorn, og i tillegg ville veglederne ta opp et tema i forhold til et rykte jeg visstnok har fått på meg, at jeg er en overmodig person i fjellet. Hvor dette kommer fra kan jeg forstå i forbindelse med noen av de personlige fjellmaratonprosjektene jeg har gjennomført og planlagt grundig på forhånd, men at et slikt personlighetstrekk har overføringsverdi til en vegledersituasjon der jeg er på jobb er noe jeg på det sterkeste vil mene at ikke har rot i virkeligheten. Jeg er fullstendig klar over risikoen ferdsel i alpint terreng har å si for min egen del og ikke minst andres del, og at når jeg er på jobb så skal jeg gjøre beslutninger som skal føre til at det går bra hver eneste av de 1000 dagene jeg kanskje er ute i løpet av et yrkesaktivt liv.

Generelt hadde de fått et veldig bra inntrykk av meg som stod i sterk kontrast til dette ryktet, men det ble litt ødelagt av den situasjonen under fallet på Natten. At jeg åpenbart kastet meg på igjen ruta nærmest før støvet hadde lagt seg på bakken kunne se ut som jeg selv ikke var klar over eller bagatelliserte den konsekvensen situasjonen faktisk kunne ha medført. Det ville nok sett bedre ut hvis jeg hadde koblet meg ut av tauet, stoppet opp, tenkt, vurdert og diskutert hva som faktisk skjedde der. For min egen del var akkurat den situasjonen noe jeg på stedet forstod årsaken til, det var en utstyrssvikt, et hendelig uhell, og jeg var redd for å bli redd for å klatre på sport med mindre jeg eksponerte meg for situasjonen igjen så fort som mulig. Det er ikke dermed sagt at jeg bagatelliserer enhver nesten-ulykke, dersom det på jobb hadde forekommet en nesten-ulykke i form av for eksempel utglidning eller steinsprang ville jeg absolutt ha stoppet opp, tatt en debrief og forsøkt å ta læring ut av den situasjonen som nettopp oppstod. Samtidig er det fint å få en slik tilbakemelding og høre hvordan folk utenfra opplevde en situasjonen der jeg selv var en sentral del i forløpet. Det var fint å få tatt den praten, og dette måtte på ingen måte overskygge det faktum at jeg hadde bestått opptaket med meget god margin. Nå var det bare å krysse fingrene for at jeg får plass i kullet som starter opp allerede nå i juli.

Takk til en herlig gjeng og flinke vegledere for noen fine dager på opptakssamling i Hemsedal! :-)

User comments

  • -
    avatar

    Gratulerer !!

    Written by Gunski 06.06.2017 17:04

    Veldig bra Sondre !! Dette fortjener du. Lykke til videre med utdannelsen !

  • -
    avatar

    Gratulerer med bestått eksame

    Written by Snilen 06.06.2017 15:55

    Dette har du fortjent etter alt strevet.

  • -
    avatar

    Gratulerer!

    Written by Rosenbach 06.06.2017 15:49

    Følger litt med og lar meg inspirere av turrapportene dine. Dette var meget hygglig lesning i forhold til forrige gang. Herlig!

  • -
    avatar

    Missing title

    Written by Mayhassen 06.06.2017 12:35

    Gratulerer Sondre!

  • -
    avatar

    Gratulerer!

    Written by hmsv1 05.06.2017 20:08

    Supert at du fikk bestått klatreopptaket denne gangen - og med de utfordrende forholdene i fjellet også. Veldig bra jobbet, lykke til videre!

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.