Jiehkkevárri på fjellski fra Fornesbotnen. (19.05.2001)

Written by Erling (Erling Juul)

Start point	Jøvikvegen der Forneselva renner ut i fjorden (4m)
Endpoint	Jøvikvegen der Forneselva renner ut i fjorden (4m)
Characteristic	Backcountry skiing
Duration	72h 00min
Distance	30.0km
Map

Ascents	Jiehkkevárri (1,831m)	19.05.2001

Vi var 5 personer som hadde teltleir i Fornesbotnen. Hadde et mislykket toppturforsøk 17.mai pga dårlig vær. Etter en hviledag 18.mai gikk vi t/r Jiekkevarre 19.mai. Pent vær på starten av dagen, men det var skyet, dog uten tåke, da vi var på toppen. En av mine lengste skiturer når det gjelder tidsforbruk. Tror vi brukte ca 15 timer.

Kveldsstemning fra kjøreturen nordover på vestsiden av Lyngenhalvøya.

Vi teltet nok et sted, for her er det plutselig 17.mai om morgenen.

Torleif, Lene, Kari, Tor og meg klar til avmarsj.

Teltplassen vår hvor vi tilbragte tre netter innerst i Fornesbotnen, ca 310 moh.

Første forsøk på Jiekkevarre er under oppseiling på 17.mai.

Litt seig bakke dette, og jeg tror det er før vi kommer inn på Fornesbreen.

Det er ingen ørn på bildet, bare et rusk fra kopieringen av et lysbilde.

Her snudde vi 17.mai i Fugledalsskardet på overgangen mellom Fornesbreen og Fugledalsbreen. Været har blitt for dårlig for oss solskinnsturister. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er Jiehkkevárri vi ser lengst borte midt i bildet.

Morgenbilde 19.mai. Jeg var rimelig ivrig etter å komme av gårde i det pene været.

Jeg småtrippende rundt, mens andre fortsatt ikke er ferdig til å gå.

Første bakken opp fra dalen mot Fornesbreen som er et stykke lenger oppe.

Fortsatt på Fornesbreen. Fugledalsskardet ses midt på bildet.

Jeg i Fugledalsskardet hvor vi la fra oss litt utstyr.

Fortsatt i Fugledalsskardet. Jeg tror vi gikk opp snøfeltet til venstre i bildet som populært kaltes "hoppbakken".

Lene og Tor på vei opp hoppbakken. Husker ikke om alle gikk til fots opp, men det var hardt og bratt, så det var ikke så lett med fjellski.

Bortover fjellryggen mot Kveita og Jiehkkevárri skyet det til. Kveita er oppe til venstre hvor vi ikke gikk opp, og på Jiehkkevárri er det nå et tynt tåkelag.

Jeg tror dette er utsikt nedover mot Fugldalen på vestsiden av Jiehkkevárrimassivet. Fjellet i bakgrunnen er nok Fugledalsfjellet.

Bratt opp mot renna for å komme opp på Jiehkkevárri-platået.

Hadde nok ekstra krefter denne dagen, for her tar jeg både Lene og mine ski på sekken opp det bratteste partiet på hele turen.

Oppe på Jiehkkevárri med utsikt mot fjell jeg ikke kjenner.

Det her må være utsikt NNV ut Ullsfjorden

Noen sprekinger på randoski tok oss igjen på toppen av Jiehkkevárri og tok dette bildet av alle oss fem søringer oppe på Jiehkkevárri.

Lene på vei ned det bratteste fra Jiehkkevárri.

Oppover mot Kveita igjen og tilbakeblikk mot Jiehkkevárri.

Her tar jeg et bilde oppe i "hoppbakken" og 2-3 i turfølget har nå kommet ned på Fugldalsbreen.

Etter hva jeg kan huske har vi nå overnattet enda en natt i baseleiren i Fornesbotnen, og her går jeg nedover dalen med telt og alt pikkpakket til bilen.

Hele gjengen nede ved bilen igjen ved fjorden.

Og hvor dette er, har jeg ikke funnet ut av.

Denne informasjonen skrevet 2.mai 2001 syntes jeg var litt morsom å lese igjen:

Jiekkevarre – informasjon 02.05.01

Jeg har ringt litt rundt angående tur på Jiekkevarre og kan for min egen del oppsummere at turen ikke er så vanskelig som jeg hadde trodd, heller ikke så risikofylt som man kan få inntrykk av etter å ha lest aviser om den ”ekstreme snøskredfaren”.

Jeg snakket først med lederen i Lyngen turlag som henviste meg til enten Tor Arne Lillevold eller Kåre Sandring. Jeg ringte til sistnevnte, som jeg pratet med minst en halv time og fikk en del nyttig informasjon:

Når det gjelder opp- og nedganger til toppen er det som tidligere antydet tre stykker:

1. Den vi har planlagt fra nord opp Fornesbreen som er den lengste, men minst utsatt for snøskred, men noe utsatt for bresprekker.
2. En rute opp til Holmbukttind på 1668 moh utenom breer. Utsatt for snøskred og anbefales å starte tidlig om morgenen – dvs før 06. Lite utsatt for bresprekker.
3. Opp blåisen. Utsatt for bresprekker – har vært ulykker her. Også utsatt for snøskred. Ruta har blitt mindre brukt de senere årene.

Det siste alternativet anses for å være uaktuelt. Vi har planlagt kun opp og ned via det første alternativet – Fornesbreen. Alt etter forholdene synes jeg likevel vi kan holde alternativ kryssing av hele Jiekkevarre-massivet åpent.

I år har det vært lite snø i området, og snørasene som gikk ved påsketider kom av spesielle forhold som var etter det jeg fikk forklart sterk kulde. En snøfonn som går hver vår fra Holmbukttind har gått i år, som gjør oppgang 2 noe sikrere.

Oppgangen fra sjøen til Fornesbreen forstod jeg tidligere var utsatt. Det skal ikke være tilfelle. Man må holde seg til venstre og komme inn på breen et stykke opp fra brekanten. Har sjekket dette mot et bilde jeg tok derfra (!) for seks år siden og både Lene og jeg synes oppgangen ser grei ut. Fornesbreen er ansett for å være en sikker bre, men pga av lite snø i år er Kåre Sandring noe usikker mhp bresprekker. Opp til Fugledalsskaret og Fugldalsbreen skal være helt kurant. Den venstre brearmen opp fra Fugldalsbreen til Kveita anbefales. Den er bratt, men har visstnok ingen sprekker. Selv synes jeg det er litt rart at et så bratt parti ikke har bresprekker. Det flotteste partiet på hele turen er området nord for Kveita med veldig god utsikt nordover. Tur oppom toppen av Kveita anbefales. Området fra Kveita til toppen av Jiekkevarre er utsatt for en del bresprekker.

Kåre Sandring hadde ikke tatt turen hittil i år, men går turen ved første helg med fint vær forstod jeg, opp til Holmbukttind og ned Fornesbreen. Jeg sa at jeg ringer ham nærmere vår avreise. Han bruker 12-15 timer på turen som visstnok er ganske vanlig, ikke opptil 20 som jeg har ment. Samme helg vi har planlagt tur har HV-ungdommen i Lyngen planlagt tur til Jiekkevarre opp og ned på samme måte som vi, men uten etablering av base-camp. Han antok at vår tur fra Fornesbreen og t/r Jiekkevarre tok ti timer.

Forøvrig hadde han ingen anmerkninger ved vår planlagte tur. For folk utenfor området var det en grei måte å ligge på Fornesbreen og vente på været. Han mente vår rute var sikrere mhp snøras. Når det gjaldt utstyr hadde han alltid med seg tau. Samtlige i taulaget har isøks og stegjern dersom nedgangen blir hard og glatt om kvelden. Særlig aktuelt ned fra Kveita eller ned fra Holmbukttind. Jeg foreslår derfor at vi alle tar med isøks og stegjern. I tillegg har jeg en isskrue og et snøanker jeg tar med.

Jeg er av den oppfatning av at vi i utgangspunktet må gå i tau hele veien fra Fornesbreen til toppen av Jiekkevarre pga av lite snø i år. Dette også fordi vi ikke kjenner breen.

En kartmappe over lyngen med seks kart i M711 srien koster ca 200 kr. Jeg kjøper kartserien. Vi bør vel ha et sett til, selv om jeg sikkert kommer til å scanne inn turen vi planlegger for å unngå alle kartskjøtene.

Bilkostnader:
Rent A Wreck: 200 kr/døgn + 2 kr/km.
Med ca 200 km t/r til Fornes kommer dette på 1200 kr

Budget er billigst leiebilselskap. En Passat stasjonsvogn kommer på 2440 fra torsdag 17. mai kl. 12 til søndag kveld. 100 kr tillegg for skistativ.

Fra fredag til søndag blir det antagelig 1000 kr billigere (helgepris).

Vi bør vel ikke bestille bil før mandag før avreise, siden vi sikkert gjør noe annet dersom været ikke er på vår side. Hvis værmeldingen sier dårlig vær på 17-18 mai. Og strålende igjen 19-20 mai blir det kanskje 17. mai i Tromsø før vi setter turen innover til Lyngsalpene ?

Sluttkommentar: Nå har jeg virkelig begynt å glede meg til Lyngsalpene.

User comments

Comment title:

Characters left: 1000

Comment text:

You need to be logged in to write comments.