Månelys og stjernehimmel på Slavasshøgda (06.03.2017)  4

Written by Nils (Nils Haugene) GSM

Start point Strandsetra p-lomme (206m)
Endpoint Strandsetra p-lomme (206m)
Characteristic Hike
Duration 2h 07min
Distance 7.9km
Vertical meters 199m
GPS
Ascents Slavasshøgda (336m) 06.03.2017 19:37
Slavasshøgda Nordøst (335m) 06.03.2017 19:54
Visits of other PBEs Strandsetra P-lomme (200m) 06.03.2017 18:34

Da Geir Arne/Garm (Gal Krokfot) kom med forslag om Slavasshøgda som kveldstur, var jeg ikke vond å be. Vi hadde snakket om å få til tur sammen nå mens han jobbet i Oslo noen uker. Geir Arne skrapte sammen flere turdeltagere, og de andre som kunne delta var: Øyvindbr (Øyvind Brekke), Tony (Tony Støkkebo) og Tore (Tore Sivertsen). Hyggelig at så mange ville kjempe seg opp på toppen av Østfold i mørket en mandag kveld.

Det tar fort noe tid å samle troppene etter en arbeidsdag, og først da klokka var nærmere 17:15 dro vi avgårde fra min jobb på Ryen i Oslo. Øyvind hadde til og med kommet fra Drammen, mens vi andre hadde holdt til i Oslo-området. Tony var sjåfør i en stor og romslig bil med plass til 5 bredskuldra karer i sin beste alder.

Etter en drøy times kjøretur rullet vi østover gjennom de dype skoger på Fv21 (Storveien) mot Rømskog. Utrolig mye rådyr på jordene her i den østre delen av Østfold. Særlig på vestsiden av Rødenessjøen sto de i flokker ute på åkrer mot skogkanten. Det skumret fort på da vi parkerte øst for Store Venås, på Strandsetra p-lomme, hvor det er en bom som nå også var låst. Her var det bare å finne fram hodelyktene med en gang, og ha de klare til vi skulle begynne å rote innover i skogen.

Strandsetra parkeringslomme, klare for tur. Fra ve: Øyvind, Tony, Geir Arne og Tore.
Strandsetra parkeringslomme, klare for tur. Fra ve: Øyvind, Tony, Geir Arne og Tore.

Men først vandret vi på veien nordvestover. Snødekt vei og måneskinn ga nok lys til at vi ikke behøvde å skru på hodelyktene ennå. Vi hadde fått hint om å holde veien til vi var ved Tollefsetra, til vi var ved bekken som kommer fra Eikelitjenn. Der skulle det henge et lite hvitt bånd, som markerer hvor stien til Slavasshøgda går. Brått dukket bekken opp, men noe hvitt bånd så vi ikke i farten. Derimot så vi sporene til arne (Arne Mæhlen) og tommy (Tommy Wernberg) som hadde gått her 2 dager tidligere. De forsvant inn i skogen noen meter lengre mot nord. Og der hang jammen også det hvite båndet.

Hodelykter på, og med god hjelp fra sporene til Tommy og Arne klarte vi stort sett å holde stien til den vesle toppvarden på Slavasshøgda (336) dukket opp. Og med Geir Arne i turfølget ble selvfølgelig bestigningen feiret på skikkelig vis - med seigmenn og noen sterke dråper. Ikke nok med det... Han dro jammen opp en dragefrukt (Pitahaya) fra sekken også! Tror det var første gang for de fleste av oss at den har vært å se som niste på topptur. Med isøks som våpen ble dragefrukten delt og alle fikk en smakebit. Jada, Geir Arne hadde også med isøks i tilfelle uforutsette utfordringer skulle dukke opp. Isøks på Slavasshøgda er vel heller ikke hverdagskost...?

Toppvarden på Slavasshøgda (336) får besøk av seigmann.
Toppvarden på Slavasshøgda (336) får besøk av seigmann.
Uvanlig syn på Slavasshøgda (336) - dragefrukt og isøks.
Uvanlig syn på Slavasshøgda (336) - dragefrukt og isøks.

Før vi vendte nesa tilbake mot bilen, gjorde jeg de andre oppmerksom på høyden ca 80 m mot nordøst. Den har dessverre ingen høydeangivelse på kartet, men øverste kote er også der 335 moh, akkurat som på Slavasshøgdas trig.punkt, som er målt til 336.3 moh. Området som er innenfor 335-meters koten er minst like stort som på trig.punktet, men NØ-toppen er trolig noe slakere, og derfor hakket lavere. Men hvem vet hva en nøyaktig oppmåling viser i framtiden...??

Uansett fikk vi peilet inn kursen mot denne kulen lengre mot nordøst. En liten brattbakke, og noen meter lengre inn dukket en overraskende stor toppvarde opp. Denne var større enn den som står på trig.punktet. Et hogstfelt gjorde det mer åpent, og vi fikk alle virkelig følelsen av at denne måtte være høyere. Det blåste noe surere, og stjernehimmelen var langt større her. Denne fortjente å være høyest! Et par seigmenn klatret opp på varden her også, før vi satte kursen hjemover.

På Slavasshøgda Nordøst (335). Liten, rød "mann" klatrer opp på toppvarden til høyre. Tore plukker opp en gul "liten kar" som ligger og fryser i snøen...
På Slavasshøgda Nordøst (335). Liten, rød "mann" klatrer opp på toppvarden til høyre. Tore plukker opp en gul "liten kar" som ligger og fryser i snøen...
Flottere toppvarde på Slavasshøgda Nordøst (335).
Flottere toppvarde på Slavasshøgda Nordøst (335).

Nede i søkket mellom disse to toppene var det plutselig ganske bra med snø. Skiføre gitt! Sank jo nedi til over skoene... Men stort sett labert skiføre her i Østfold. Kun her inne rundt Slavasshøgda var det et lite snølag. Ellers langs E18 hvor vi hadde kjørt litt tidligere, var det mest barmark.

Vi fant igjen stien og sporene fra turen opp til Slavasshøgda, men mistet de igjen, og endte opp med å holde en mer nordlig rute bort til skogsbilveien. Det ga noe mer baksing gjennom skogen, så ruta opp til toppen fra veien er å foretrekke. Tilbake på den snødekte skogsbilveien langet vi ut i brukbart tempo til bilen på Strandsetra parkeringslomme. Noen nevnte ordet "burger" underveis, og da endte det opp med 4 stykk burgere på en bensinstasjon langs E18 på hjemveien. Øyvind klarte å holde seg, og nøyde seg med ei pølse.

Takk for en svært så trivelig kveldstur alle sammen!

Start date 06.03.2017 18:34
(UTC+01:00)
End date 06.03.2017 20:41
(UTC+01:00)
Total Time 2h 06min
Moving Time 1h 41min
Stopped Time 0h 25min
Overall Average 3.8km/h
Moving Average 4.7km/h
Distance 7.9km
Vertical meters 250m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.