Mens romvenninne tok en dusj før middagen tenkte jeg å løse mysteriet rundt hvor tur-løypa opp til strandas lille fjell og utsiktspunkt starta, slik at vi hadde dette klart til neste dag. Veien opp var stengt i bunnen av en stor og massiv jern-port. Etterhvert fant jeg ut at det kanskje kunne funke å klatre over et gjerde ved et hvitt leilighetskompleks for innfødte, ca to hundre meter vest for den stengte veien. Her hang det opptil flere skilt om at det var privat område og forbudt å passere. I det jeg slukøret holdt på å snu kom en eldre dame fykende forbi. Hun var irritert og sa "I don't care" til skiltene i det hun elegant slengte seg over gjerdet og fulgte en tråkket sti opp til første hårnål-sving. I dette øyeblikk bestemte jeg meg for at risikoen for å bli arrestert for "trespassing" el.l kanskje ikke var så stor, og at det nå var på tide å gjøre noe crazy, slik som flere andre turister tydeligvis også gjorde.
Etter en 3-4 hårnålsvinger, var jeg oppe på fjellet og begynte følge en tydelig sti ut mot utkikkpunktet. Det går sti både til høyre og venstre for selve "eggen". Disse stiene møtes lengre fremme, ut mot kanten på fjellet. Jeg valgte å ta av fra stien og følge den lille eggen ned mot havet. Dette for å ikke miste peakbook-elementet som tross alt var hovedmålet. Mens jeg sto der oppe og forsøkte å ta noen fine bilder fra høyeste punkt, kom jammen meg den eldre dama etter meg opp dit. Med litt sånn porøs grunn under føttene, off track. Dama presenterte seg som Ellen fra Canada og lurte på om jeg kunne ta bilde av henne der oppe.
Da jeg fornøyd konstaterte at jeg hadde nådd høyeste punkt, og ville snu for å skyndte meg ned igjen, inviterte hun meg med videre til tuppen av fjellet, der det stuper rett ned i havet. Sola var på vei ned, og jeg takka ja til solnedgang og å komme forseint ned til restaurantbesøk. Skitt au, lett valg.
Det ble en trivelig tur ned fra fjellet i skumringen med hyggelige Ellen som var i 60-åra og kunne fortelle om veldig mye spennende fra et liv med fjellturer og reising over hele verden.
Det mest spennende på turen var nok da en løshund plutselig kom bjeffende og hoppet opp på meg i det jeg skulle klatre over gjerdet i som var forbudt å klatre over, og det i halvmørke på returen. Pulsen steg mange hakk og deg var svært ubehagelig inntil han viste seg å være en leken hvalp, type schaefer, belgisk fårehund el.l.
På vei opp hårnålsvingene opp til toppen. Hvis man legger godvilje til, kan den lille nuten rett frem i bildet kanskje minne om en miniutgave av Bispen, sett på vei opp Trollstigen..
User comments