Austanbotntraversen - favorittfjellet! (20.07.2016)  

Terje samler på den "orginale" 10 meter primærfaktorlista, med 300 topper over 2000. Etter denne turen har han 299, og mangler Jervfonne som sin siste topp. Gleder meg til å følge han på den også!

Jeg har vært på Store tidligere, men ikke Søre. Har ventet med den til ferdigheter med tau og sikringsmidler, samt erfaring med dette har kommet seg på et nivå jeg er komfortabel med. Nå er tiden inne. Dermed kunne jeg invitere med meg Terje, pluss bror min Stig som ikke har vært i nærheten av en slik tur tidligere. Men han er tøff, noe turer til Falketind(pioner) og Soleibotntraversen har vist. Vi fant et værvindu på yr.no, som slo til. Som det måtte. Jeg ville ikke gjøre denne turen i vått vær og føre.

© Per Morten Brusveen

Første utfordring, det utsatte punktet før S2, gikk greit. Vi sikret forbi punktet, føles klart bedre å ha en backup her, ingen rom for en glipp her!

Andre utfordring, opp pinakkelen gikk også greit selv om vi brukte litt tid her. Jeg er ingen god klatrer, men ingen problemer. Også veldig lettsikret. Rappellen ned er også grei. Det henger en stålkarabiner i en stor klase med slynger, som vi brukte.

© Per Morten Brusveen

© Per Morten Brusveen

Fra toppen av pinakkelen så vi 2 stykker som akkurat gikk videre over svaene opp i omgåelsen mot Søre. De gikk rett opp sprekkene/rissene i svaet, noe som så greit ut. Det ble derimot en større utfordring for oss. Følte det veldig utsatt her, og ingen av oss var noe særlig høye i hatten, spesielt når vi kom oss et stykke opp i høyresiden der en del smeltevann randt over. Jeg følte på at jeg hadde ansvaret for at alle kom seg trygt igjennom traversen, og spesielt at jeg ikke utsatte Stig for unødvendige farer. Han er ikke like vant til dette som meg og Terje. Valgte halvveis over svaet å ta fram tauet for å sikre siste biten. Brukte en del tid her. Etter svaet var klyvingen grei, og fra toppen av Søre en rå utsikt videre langs eggen og opp til Store.

© Per Morten Brusveen

Eggen fra Søre mot hammeren opp til VO var luftig og morsom, så koste oss over her - selv om vi hadde spente tanker om hvordan det ville bli opp der. Punktet som man må slippe seg ned er lett å finne, det sier seg selv egentlig. Brukte ei slynge til hjelp ned her.

© Per Morten Brusveen

Videre ser vi noen hyllesystemer som så ut som en grei vei videre. Jeg var veldig bevist på å komme over i riktig renne, så vi ikke kommer for tidlig opp mot eggen. Litt knotete å ta seg bort her, og vi tok oss litt på skrå nedover. Vi fant ingen god rute inn i 2. renna og videre opp denne. I ettertid føltes det som at vi måtte ha bommet på beste vei. Vedvarende vanskelige klyveopptak, noen utsatte også. Oppover i renna gikk vi på venstre side. Mulig det så bedre ut på høyre side, men det var vanskelig - eller litt skummelt å ta seg over snøen som lå i renna. Nokså høyt opp, kanskje 30 meter under skaret, krysset vi snøen, men med tau da snøen var råtten og ikke helt å stole på. Deretter ble det svært lettere og vi kunne la oss begeistre over utsikten fra V0 toppen. Store Austanbotntinden og utsynet over til Vestre og tilbake mot Søre er absolutt fantastisk! Nå var resten av turen kjent fra før, det var bare å kose seg!

© Per Morten Brusveen

Vi beholdt tauet på ettersom vi allerede var innbundet og jeg sikret Terje og Stig ut på toppen. Eggen opp til Store er virkelig en flott tur. For noen omgivelser, luftighet/klyving er helt perfekt. Det lå snø på svaene/flanken ned mot eggen til Vestre, vi brukte stegjernene og øksa her, men kunne nok gått uten. Eggen videre gikk fint, så lenge man finner riktig vei helt i starten her er det uproblematisk. Klyvinga opp til Vestre er noe av den morsomste jeg kan komme på jeg har gjennomført. En hærlig godfølelse opp her, bare artig.

© Per Morten Brusveen

Dette ble virkelig en fantastisk tur. Nesten alt var perfekt, bare litt rotete disse omgåelsene opp til Søre og opp til V0 der vi brukte en del tid og ikke var helt høye i hatten noen ganger. Synes traversen er mer krevende enn Styggedalsryggen. Etter 2 turer til Store Austanbotntinden, fra 2 forskjellige ruter, pluss utsikten til denne fra alle omkringliggende topper har jeg nå blitt enig med meg sjøl - dette er favorittoppen!