Asbjørnnosi – man må slite for å kunne nyte (07.12.2015)

Written by 500fjell (Sondre Kvambekk) GSM

Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 5h 48min
Distance 17.8km
Vertical meters 1,659m
GPS
Ascents Asbjørnnosi (1,610m) 07.12.2015

Første gang på lenge meldte yr.no en aldri så liten værluke med klarvær. Så deilig det skulle bli å se sola igjen, etter ukesvis med nedbør og tunge skyer i Sogn. Noe spontant fikk jeg med meg Gustav på en mandagsutflukt. Målet falt på Asbjørnnosi, en fjelltopp vest for Jostedalen som tross sin prominens ikke får altfor mange besøk iløpet av en sesong. Sikkert på grunn av anmarsjen…

Gravde frem en parkeringslomme.
Gravde frem en parkeringslomme.
Snart på tide å spenne på seg skiene.
Snart på tide å spenne på seg skiene.
Dagens første solstråler treffer Vorfjellet på andre siden av Jostedalen.
Dagens første solstråler treffer Vorfjellet på andre siden av Jostedalen.

Dette ble for øvrig årets første randotur for min del. Har endelig fått blokket ut skistøvlene slik breifotet mann som meg også kan kose seg på skitur. Kjørte fra Sogndal kl. 08.00. Like nord for Gaupne kjørte vi oppover en bratt grusvei (bompenger kr. 50,-) mot Folabrekka. Var temmelig spent på hvordan kjøreforholdene var oppover her siden jeg som kjent ikke har noen bil som er egnet for røffe norske forhold. Vi durte på oppover. Etter hvert ble det mer og mer snø. I en sving måtte vi ut og spa vekk slapsesnø. Kjøre videre…og så…der kom en bratt bakke ja! Her var eneste mulighet å rygge ned igjen. Fant en plass hvor vi etter en iherdig innsats klarte å spa vekk nok snø til at jeg kunne snu bilen. Deretter måtte vi kjøre ned til ca. 160 moh der jeg fant en lomme å parkere bilen etter nok en måkeøkt.

Hest - Jostedalens dyriske ikon.
Hest - Jostedalens dyriske ikon.
Deler av Asbjørnnosi kommer fram.
Deler av Asbjørnnosi kommer fram.
Sola kommer til syne for første gang i dag.
Sola kommer til syne for første gang i dag.

Etter en intens start på dagen kunne endelig den virkelige turen starte. Det ble en noe lenger tur enn forventet, men det fikk det bare være. Bar skiene på sekken ca. 1 km før vi tok de på. Herfra var ikke veien brøytet i det hele tatt (første del var brøytet pga anleggsarbeid), så vi måtte bakse oss gjennom dyp snø dekt av et irriterende lag med gjennomslagsskare. Dette skarelaget vedvarte opp til ca. 700 moh., men ble tynnere jo høyere opp vi kom. Dette luktet slitetur lang vei, noe det ofte blir når jeg og Gustav er på tur sammen. Vi måtte begge le litt av dette.

Baksing gjennom pudderskogen.
Baksing gjennom pudderskogen.
Snaufjellet entres.
Snaufjellet entres.
Den virkelige toppen kommer til syne.
Den virkelige toppen kommer til syne.

Vi fulgte veien nesten til endes i retning Nystølselvi. Her dreide vi mot venstre og oppover i skogen. På grunn av gjennomslagsskaren ble det hele en stor utfordring, i tillegg til at terrenget var nokså uforutsigbart flere plasser. Fra og med 700 moh entret vi bunnløs puddersnø. Som en finne ville sagt; ”det var pudder til pikken, nesten til knærne”. Bare at nå var det pudder til langt over knærne. Skikkelig snorkelføre! Tungt å brøyte seg opp dette, men det gikk med tiden til hjelp. Over tregrensa ble snøen fastere på grunn av vinden. Det hadde blåst en del fra V/NV, og kombinert med snøvær det siste døgnet unngikk vi derfor å bevege oss inn i lesider over 30 grader. Mye mikroterreng her som måtte vurderes fortløpende.

Ferske flakskred øst for Asbjørnnosi.
Ferske flakskred øst for Asbjørnnosi.
Here comes the sun!
Here comes the sun!
Høydemeterne slukes, sakte men sikkert...
Høydemeterne slukes, sakte men sikkert...

Turen videre oppover gikk fortere unna takket være fastere føre. Vi merket begge at det var mange høydemeter, men vi ville gjerne rekke opp på toppen mens det enda var sol. Vi gikk så målrettet til verks at vi nesten glemte å stoppe for å spise og drikke.

Hurrungane, man bli aldri lei det motivet!
Hurrungane, man bli aldri lei det motivet!
God stemning på toppen av Asbjørnnosi!
God stemning på toppen av Asbjørnnosi!

Det var en vanvittig deilig følelse å nå toppen, i sol og vindstille vær! Det er dette som er meningen med livet, utbrøt Gustav. Jeg er ikke uenig. Fjellet står her, trofast og støtt. Utsikten var også upåklagelig, og selvsagt med Hurrungane som et naturlig blikkfang. Vi ble her oppe sikkert i 20 minutter før vi spente på oss skiene og satte utfor på returen.

Utsikt mot sørøst.
Utsikt mot sørøst.
Panorama nordover.
Panorama nordover.
"Det gjelder å eksistere, i øyeblikket."
"Det gjelder å eksistere, i øyeblikket."

Jeg var spent på hvordan skiformen ville være, i og med at dette er årets første randotur. Motbakkeformen var brukbar, og overraskende nok føltes skiflyten ned igjen også meget bra. Ikke verst! Føret var jo bra, men ikke perfekt. På en trygg måte kom vi oss til slutt ned til veien og staket oss ned og bort til bilen. En strabasiøs, men likevel fantastisk tur var nå avsluttet.

Pastelltimen...
Pastelltimen...

Takk for turen, Gustav!

Kart

Start date 07.12.2015 09:46
(UTC+01:00)
End date 07.12.2015 15:34
(UTC+01:00)
Total Time 5h 48min
Moving Time 4h 28min
Stopped Time 1h 19min
Overall Average 3.1km/h
Moving Average 4.0km/h
Distance 17.8km
Vertical meters 1,659m

User comments

  • -
    avatar

    Savner Sogn!

    Written by Øyvindbr 08.12.2015 19:53

    Der kom et stort savn som har ligget der latent lenge, men i en liten dvale. Og Asbjørnnosi har jeg ikke engang vært på. Drømmer fortsatt om en flott skitur som inkluderer Asbjørnnosi, Hest og Såta, gjerne med overnatting på en av de. :)

  • -
    avatar

    Godt med

    Written by Garm 08.12.2015 19:40

    skirapporter att.

    Fine foto.

  • -
    avatar

    Missing title

    Written by hmsv1 08.12.2015 06:39

    Leste første setning i rapporten og måtte le litt. Kunne nesten skrevet det samme om Tromsøværet :) Dere får sette pris på at sola titter frem når det er fint vær!

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.