Austre Nautgardstinden (03.04.2015)

Austre Nautgardstinden

Nydelig dag for topptur.
Geir Arne hadde invitert meg med på tur til Nautgardstinden sammen med Kristoffer. Vi møttes på Russtangen og la i vei oppover. Jeg innså ganske fort at disse to guttene var vant til å holde et mye høyere tempo enn meg på turene sine. Jeg ble fort hengende bak, men de var snill å vente på meg ved jevne mellomrom.
Det blåste en del i starten da vi gikk opp, så da vi skulle ta en matbit trakk vi ned i ei ravine for å få litt le. Da greide Kristoffer, som var først ned, å løse ut et lite skred. Heldigvis var det helt øverst i ravinen som det var ikke høye skavelen som kom ramlende. Kristoffer tok et par kjappe steg til siden og kunne se at skavelen stoppet rett bak han. Da hadde snøen satt seg og vi kunne ta lunsj.

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

Etter lunsjen satte vi kursen for å få med oss en Austre Nautgardstinden på vei opp mot selve Nautgardstinden. Jeg slet imidlertid med mine gamle, smale feller. Fellene er 5 cm og skiene er 12 cm på det bredeste. Det var som å gå med litt bakglatte ski hele tiden. Når det er nesten 1300 høydemeter opp, ble det litt i det drøyeste laget for meg. Da jeg kom opp på Austre Nautgardstinden var jeg helt tom og hadde hodepine. Hadde nesten drukket 2 liter på vei opp, men det var ikke nok. Jeg sendte da Geir Arne og Kristoffer til Nautgardstinden mens jeg stod over hovedtoppen. Får ha den til gode.
Det var mye folk på fjellet i dag. Jeg telte ca 30 stk som var på Nautgardstinden i det tidsrommet vi var i området.

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

Jeg kjørte nedenfor bratthenget på toppen og ventet på de andre. Da kunne jeg ta noen bilder mens de kom kjørende ned. Det eneste stedet hvor det var litt pudder var denne bakken.
Føret videre ned var preget av forblåst snø. Det var litt slitsomt å kjøre nedover, men da vi kom ned i skogen var det imidlertid mykt igjen. De siste kilometrene var det silkeføre.