Høyeste topp i Nord-Korea (10.09.2013)  

Like før jul 2012 ble jeg spurt av en tidligere arbeidskolega og venn om jeg var interessert i en utenlandstur neste høst. Da forslaget om Nord-Korea kom opp, fleipet jeg med at jeg blir med hvis det innebærer en bestigning av nasjonstoppen. Etter litt googling viste det seg at reiseselskapet Korea Konsult hadde turer med nasjonstoppen inkludert, og dermed hadde jeg ingen unnskyldninger for ikke å bli med. Da var det bare godkjenning fra "fruen" som gjensto, og det gikk overraskende lett å få lov til å dra på "guttetur" i 14 dager.

Vi hadde lagt inn et par dager i Beijing, for å få med den kinesiske mur og den forbudte by. Resten av gruppa traff vi på flyplassen, der også reiselederen fra Korea Konsult ventet. I Nord-Korea møtte vi guiden vår og en hjelper som skulle passe på oss under hele oppholdet.

Selve fjellturen var dessverre en liten nedtur. Det var den eneste dagen på hele turen det var overskyet, og jo lengre bussen kjørte oppover fjellvegen, jo tykke skydekke ble det. Det var meningen at vi skulle ta kabelbane opp til kraterkanten, og det synes jeg var litt skuffende, da jeg hadde foretrukket å gå opp. Imidlertid sørget strømstans for at den ikke kunne brukes. Dermed begynte guiden å gå oppover langs skinnebanen, og vi hang oss på. Tåka ble tykk som en grøt, og det regnet, nesten maksimalt uheldig med været (kun vind som manglet).

© Tor Christiansen

Vi tok først gondolbane ned i krateret før flere i gruppa måtte overbevise guiden til å få lov til å gå til selve toppen etterpå. Han mente vel at været var for dårlig. Guiden holdt et rasende høyt tempo, og det skyldtes nok at han var alt for dårlig kledd for fjelltur (dressjakke, skjorte og mokasiner). Da vi nådde toppen var det bare jeg som hang på, og i det jeg skulle skreve over kjettinggjerdet for å komme opp på selve toppunktet, ble jeg stoppet av guiden med beskjed om at det var for farlig. Imidlertid var guiden liten og spinkel, så jeg trosset hans advarsler og gikk opp likevel.

© Tor Christiansen

Da vi skulle ned igjen, var det to fra gruppa som også ønsket å komme seg opp på selve toppunktet, og lurte på om jeg kunne bli med dem. Vi ventet til guiden forsvant i tåka, så førte jeg an over en kort og bratt egg, og deretter få meter opp. På turen ned igjen tok vi igjen de andre. Jeg antar guiden ikke fikk med seg at vi hadde krysset gjerdet en gang til.

Ut fra bilder jeg har sett, skulle utsikten fra toppen og over innsjøen i selve krateret være en opplevelse å få med seg. Men slik gikk det ikke, og det er ekstra surt når en har investert såpass mye penger og tid for å nå denne toppen som visuelt skulle bli høydepunktet på turen. Maks 10-15 meter sikt og den dagen med dårligst vær - uflaks.

Imidlertid var Nord-korea turen en opplevelse jeg aldri glemmer, med sitt sære og lukkede system.