Kongens Gruve

Kongens gruve var ved siden av Nye Storwartz i lang tid en av Røros Kobberverk hovedgruver for utvinning av kobbermalm og svovelkis. Kongens ligger i det såkalte Nordgruvefeltet, rett vest for Glåmos og rundt 12 km nord-nordvest for Røros. Flere gruver ble i årene 1657-1945 drevet på den samme kobberforekomsten som går i østvestlig retning gjennom Orvbergsfjellet. Beliggende på en akse fra øst til vest er de Arvedalsgruven, Kongens gruve med Oscars sjakt og Rødalen gruve, med en total utbredelse på tre km.

Arvedalsgruven

Det eldste malmfunnet lå på østsiden av fjellet og fikk navnet Arvedalsgruven. Dette var også den første gruven på Nordgruvefeltet. I 1657 ble den opptatt av direktør ved Røros Kobberverk Joachim Irgens, som gjorde krav på enerett og drev gruven for egen regning, selv om den lå innenfor Kobberverkets sirkumferens. Til smelting av malmen lot han bygge en smeltehytte ved Tamlaget i 1659. Dette var et opplagt overgrep mot de innenlandske partisipanter, i 1671 kom det til forlik og gruven ble overdratt til Kobberverket. Arvedals ble drevet til 1714, da den ble midlertidig nedlagt.

Kongens Gruve og Oscars sjakt

© Rørosmuseets arkiv

Malmforekomstens fortsettelse ble oppdaget i 1735 og ble til Kongens gruve, oppkalt etter Christian VI. Gruvestollen ligger 850 m vest for Arvedals. I 1839 ble Arvedals lenset og en stoll inn i gruven fullført i 1849. Med Rørosbanens åpning i 1877, kunne Kobberverket levere svovelkis fra gruvene på Røros. Dette førte til kraftig oppsving i driften på Kongens og Sextus og anlegging av jernbanen Arvedalslinja til Tyvold stasjon på Rørosbanen i 1886. Samme år ble stollen gjennom Arvedals ført til gjennomslag til Kongens, med en total lengde på hele to km. Den første km var tilnærmet vannrett, men deretter gikk gruven slakt nedover mot vest. Dette medførte store transportomkostninger og det ble besluttet å drive en sjakt fra Rundhaugen, 1,9 km vest for stollmunningen ned til stollnivået på 120 m dyp. Denne fikk navnet Oscars sjakt, oppkalt etter Oscar II, og var ferdig rundt århundreskiftet. I 1895 ble det besluttet å åpne gamle Arvedals som dagbrudd for å lette driften. I 1918 var lengden på Kongens ca. 2,5 km.

Elektrisiteten kom til Kongens i 1896 og elektrisk jernbane ble anlagt i hovedstollen. Dette førte også til at taubanedrift ble billigere enn jernbane for transport av malmen ned til Rørosbanen og taubane ble følgelig anlagt fra Kongens via Sextus til Harborg stasjon. Siste malmtog på Arvedalslinja gikk i mars 1910. Utbyttet av driften i Kongens avtok gradvis og driften ble midlertidig stoppet i 1920. Det var kun sporadisk drift i gruven utover på 20- og 30-tallet og siste driftsår var 1939.

Et nytt provisorisk flotasjonsverk ble bygget opp på Kongens i 1968 for å ta ut konsentrater fra de gamle veltene etter driftene. Det var beregnet at det var ca. 150000 tonn med gjennomsnittlig 0.7 % Cu i veltene og 250000 tonn vaskeriavgang. Flotasjonsverket ble i 1973 tatt i bruk for å behandle sinkmalmen fra den nyåpnede Lergruvbakken gruve, og denne aktiviteten opphørte med Kobberverkets konkurs høsten 1977. På selve Kongens gruve er nå alle sjakter og gruveåpninger gjenfylte, men flotasjonsverket står på nedsiden av stollåpningen til Arvedalsgruven. Murene etter en større bygning står inne blant veltene. Det er også fundamenter etter heisesystemet.