Hurrungane

Hurrungane

Innledning

Hurrungane er nesten helt atskilt fra res­ten av Jotunheimen. Den ville Utledalen skjærer seg dypt inn på østsiden, og kun i nordøst, ved Keisarpasset, henger området riktig sammen med resten av Jotunheimen. I vest danner fjellveien mellom Turtagrø Hotell og Årdal en naturlig avgrensing.

Generelt

Denne delen av Jotunheimen er et mekka for fjellsport og klatrere, mens de merkede turstiene for vanlig fjellvan­dring er nesten helt fraværende. De få stiene som finnes, går som regel til foten av et fjell ­eller kanten av en bre. I vår oversikt er det totalt 36 fjell i området, hvorav 17 hovedtopper og 19 sekundærtopper. Breene setter et sterkt preg på området. Ingen er spesielt store, men det de mangler i størrelse tar de igjen i bratthet. Styggedalsbreen overgår alle andre breer i Jotunheimen med sitt fall på 1000 meter.
I nordøst finner vi de høyeste tindene. Skaga­støls­massivet omfatter fjellene fra Gjertvasstinden til Skagastølsbandet, inkludert Maradals­tin­dane og Skagastølsryggen. Her ligger 5 selv­stendige fjell over 2300 meter, inkludert Norges 3. og 4. høyeste. Sørvest for Skagastølsbandet er tindene ­lavere, men ikke mindre vakre av den grunn. Store Austanbotntinden med sine 2204 meter er høyest i denne delen av ­Hurrungane.
Mellom Gjertvasstinden og Store Austanbotntinden, som er ytterpunktene, er det ikke mer enn vel 7 kilometer i luftlinje, så det er et meget konsentrert fjellområde det er snakk om.
Ved siden av de spisse tindene og de bratte breene er det de dype ­da­le­­­ne som setter sitt preg på området. Mot Utledalen vender de tre U-dal­ene Stølsmara­dalen, Midtmaradalen og Maradalen. Grav­­dalen og Gjertvassdalen munner også ut i Utle­dalen, men er ikke så dype som de tre andre. På nordsiden er ikke dalene like lange og dype som på sørøstsiden, men Ringsdalen og ­Skagastølsdalen er også to flotte fjelldaler.

Hurrungane oppfattes av mange både som utilgjengelig og kanskje litt truende. Det er sant at de mest krevende fjelltoppene i Jotunheimen ligger her, og at det er få merkede stier. Hurrungane er ikke et «hytte til hytte område», men for dagsturer er det en perle for de fleste. Man kan selv velge om man vil gå en rolig tur i en av de flotte dalene eller om man ønsker å ta seg en tur opp på en av de enk­lere toppene, for det finnes faktisk enkle topper her.

Både Store Soleibotntinden og Vestre Austanbotntinden er enkle og forholdsvis korte turer. Nørdre Skagastølstinden er også en rimelig grei tur. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at det er de mer krevende toppene som dominerer. [[pbe:11]|Store-], Vetle- og Midtre Skagastølstinden regnes sammen med Maradalstindane, ­Sentraltinden, Store Styggedalstinden og Søre Austanbotntinden som de vanskelig­ste. De krever alle klatring for å nå toppen. For øvrig kan de fleste toppene nås av folk med en del erfa­ring under gode forhold. Rings­tindane krever bre­erfa­ring, mens Nørdre Soleibotntinden og Store Austanbotn­tinden ikke er uvanlig å sikre på.

Skiturer

Skiturer er kanskje ikke noe man forbinder med et så bratt og vilt fjellområde? Kanskje er det nett­opp derfor så mange lokkes hit på våren for å stå på ski ­eller brett. De avanserte oppsøker de utrolig­ste renner og flanker, mens det for mer normalt an­lagte skiløpere er to turer som peker seg ut: Den ene er Dyrhaugsryggen opp til Nørdre Dyr­haugs­­tinden, og den andre går inn Ringsdalen og opp breen til Store Ringstinden. Sistnevnte er kanskje den mest popu­lære, og på fine maidager kan man oppleve noe som ligner på en folkevand­ring til toppen.

Klima

Klimaet er mer vestlandsk enn ellers i Jotunheimen. Ofte kan store deler av Jotunheimen ha sol og blå himmel, mens skyene ennå henger igjen i Hurrungane. De høye fjellene i Vest-Jotunheimen er veldig utsatt for fuktig vær fra vest. Hyppige værskifter er noe man også må regne med. Dette er viktig å ha i bakhodet, siden mange av turene er lange og har få muligheter for raske returer.

Atkomst

Fra nord

Turtagrø er og blir det sentrale utgangspunktet for turer i Hurrungane. Turtagrø ligger ved fylkesvei 51 over Sognefjellet, som åpner etter å ha vært vinterstengt tidlig i mai. Om vinteren er veien brøytet fra ­Fortun opp til Turtagrø, hvor det er vinterparke­ringsplass. I sommersesongen er det bussforbin­del­se over Sognefjellet.

Fra sør og vest

Fra Årdal går det bomveg over Berdalsbandet til Turtagrø. Veien åpner rundt månedsskiftet mai/juni. Denne veien er blant annet det beste utgangs­punktet for turer til Soleibotn­tindane, Austanbotn­tindane og Stølsmara­dalstinden.
Fra Årdal kan man også kjøre inn til Hjelle og sykle eller gå «dugnadsveien» inn til Vetti Gard. Vetti er utgangspunkt for bestigning av Store Midtmara­dals­tinden, gjerne i forbindelse med en eller to overnattinger på den ubetjente hytta Stølsmaradalen.

Literature and references

• Norges Fjelltopper over 2000 meter. ISBN 9788299701372

Overnattingssteder i området

Kjente topper i området

Other pictures