Archive - Date

Archive - Activity

Archive - Geography

Peakbook-Friends

avatar
marithovi
avatar
RaymondS
avatar
Pål
Tomis
Tomis
RolFoto
RolFoto
avatar
lisemor
SunnivaBM
SunnivaBM
Chris
Chris
Garm
Garm
Atomsilda
Atomsilda
LineMS
LineMS
Englepus
Englepus

Collected lists

Show all collected lists

Facebook

Skaget høst

Date:
21.09.2003

Skaget, en for mange ukjent perle.. Ligger litt øst for Heggenes, avstikker fra riksvei 51 før man kommer til Beitostølen. Det er en ypperlig tur på vei til eller fra Jotunheimen. Bomveien tok oss inn til Storeskag og herfra er det en kort tur opp til toppen. Jeg og Julia delte oss litt under toppen. Julia gikk en bratt sti forholdsvis rett opp, mens jeg ville prøve å klyve litt rett opp flanken.. Steinene var litt for glatte til at det var moro, men jeg fant da en vei opp, litt mindre imponerende enn den jeg først så meg ut... På toppen blåste de friskt for å si det mildt, men utsikten var herlig.. Hemsedal, Valdres, Gausdal Vestfjell og Jotunheimen. Glittertind formelig glitret i solen med sin kritthvite topplue. Hundrevis av blå fjellvann blinket overalt. Altså Skaget har en >>>

Map    

Storen mislykket forsøk

Date:
12.09.2003

Sent fredagskveld, på vei ned til Årdal. Tåkeskyene henger tungt nedover de bratte fjellsidene. En snau time senere, opp mot Berdalsbandet overraskes vi av stjerneklar himmel hist og her. Dette får humøret oppover og selv den nidkjære bomvakta som sitter her etter kl. 22 en fredagskveld i september får ikke ødelagt humøret. Ned mot Turtagrø blir det bare bedre og bedre. Innen vi har fått opp teltet i Ringsdalen er det kun de høyeste toppene som fortsatt gjemmer seg i skyene. 05.50 ringer vekkerklokka (i ettertid ser jeg at det godt kunne vært en time eller to tidligere). Ute er det skyfritt og kaldt. Ingen grunn til å snu seg rundt i soveposen nå, her er det bare å sette i gang. Litt over halv syv begynner vi å gå. To drepende tunge sekker skal bæres fra snaut 1000 til 2405 >>>

Høgronden

Date:
06.09.2003

Allerede på kjøreturen fra Skrautvål minnet fjellbjørkenes gulfargede blader oss om at høsten var i anmarsj. Første helga i september var her og værmeldingen var ikke mer enn sånn passe høstlig. Vi lot oss likevel ikke skremme, men pakket i stedet bilen og satte kursen mot Rondane, nærmere bestemt Døråldalen med Høgronden og Trolltinden (tidl. Sagtinden) som turmål. Etter 260 kilometer i bil lørdag formiddag kunne vi begynne å gå litt over tolv. En kraftig sydvestvind slo i mot oss og fikk øyne og neser til å renne allerede fra start ved Nedre Dørålseter. Et kort stykke gikk vi i feil retning mot brua over Atna, ei flott trebro over det krystallklare, grønnlige Rondvannet. På andre siden begynte stigningene brutalt, omlag 50 meter opp ei diger sandmorene, med den hviteste, >>>

Map    

Aneto i Pyreneene

Date:
29.08.2003

Pico de Aneto er med sine 3404 meter det høyeste fjellet i Pyreneene, fjellkeden som "deler" Frankrike og Spania med det underlige fjellandet Andorra midt inne i. Turmålet ble da også valgt fordi fjellet er det høyeste, ikke nødvendigvis det fineste. Været var det så som så med, men vi tok bussen kl 8 inn til veiens ende i ca. 1900 meters høyde i Valle de Benasque. Vi fikk høre vi var for sent ut og slikt alpe-bla bla bla, men ruslet oppover med holdningen, what comes comes, and what succeeds succeeds. Det var ikke mange andre på vei oppover, noe som overrakset oss siden vi ble fortalt av en som hadde vært på Galdhøpiggen at det trolig ville være flere folk her. Kanskje de hadde startet på fjellhytta Refugio Renclusa, ca. 2150 moh?? Vi passerte i alle fall snart hytta, en riktig >>>

Map    

Høgvagltur

Date:
24.08.2003

I dag skulle jeg og Julia prøve oss på en kort tur sammen i høyden før vi reiste hjem til Skrauvtål for raskt å pakke om før ferien i Pyreneene. Vi hadde ikke kommet lenger enn til bandet mellom Kyrkja og Høgvaglen før foten til Julia som hun hadde forstuet på Dyrhaugsryggen to uker tidligere begynte å murre. Vi ble raskt enige om å dele oss. Julia gikk tilbake til Leirvassbu for å vente der, mens jeg fortsatte bortetter den flotte stien langs Øvre Høgvagltjernet. Det var en nydelig dag å være i fjellet på. Morgenlufta var frisk og kjølig. Det hang ennå en del fuktige skyer igjen rundt toppene, men tendensen var positivit og det var også mye blå himmel og sol. Jeg krysset bekken mellom Høgvagltjerna. Skjønt bekk og bekk, den var i alle fall stor nok til at jeg ble våt >>>

Map    

Tverrbytthornet

Date:
23.08.2003

Endelig var det tid for å komme seg til fjells igjen. En helg ved Leirvassbu. Julias fot var ennå litt medtatt etter forstuelsen på Dyrhaugsryggen så det var klart at det ville bli litt mindre ambisiøse turer for hennes del. Planen på lørdagen var at jeg skulle gå ryggen over Tverrbytthorna og møte Julia før jeg fortsatte mot Nordre Semelholstinden. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Jeg la glad og fornøyd i vei, uten noen beskrivelser eller lignende å flyte på. Hadde lest noe om rapeller som kunne omgås for mange måneder siden, men det var alt. Stien mot Spiterstulen ble fulgt et stykke før jeg mente at det var på tide å komme seg oppover. Jeg peilet meg inn på en skrå linje opp mot skaret mellom Tverrbytthornet V1 og topp 1971 moh. Været var ustabilt. I dalen hadde jeg >>>

Map    

Veotinder

Date:
18.08.2003

Veotinder og Styggehøbretinder (18.08.2003) Etter en rolig helg med huslige og dels sosiale sysler pakket jeg sekken og dro alene til fjells (atter en gang). Jeg somlet en del og var ikke inne i Veodalen før klokka elleve. Med to sekker gikk det tregt innover sykkelveien mot Glitterheim. Den ene sekken balanserte jeg på sykkelstyret mens den andre hang tungt på ryggen. Jeg pakket om og la igjen den ene sekken. Vinteren hadde vært på en kort visitt og Glittertinds sydflanke var kritthvit fra ca. 2000 meter og oppover. Jeg fulgte stien mot Memurubu / Gjendebu et lite stykke oppover før jeg krysset Hestbekken og skrådde videre oppover mot Styggehøryggen. Med fjelljoggesko ble det en utfordring å ikke tråkke over i all den løse morenemassen. Jeg tok det bevisst med ro, men likevel gikk >>>

Map    

Dyrhaugsryggen og Nørdre Midtmaradalstinder

Date:
09.08.2003

Jeg og Julia hadde allerede hatt en drømmedag på Svellnosbreen da vi kjørte i retning Turtagrø for å treffe de andre i Fjellsportlaget utpå fredagen. Det var ingen kjente ansikter å se ved Turtagrø så vi kjørte litt videre for å ta et bad i elva like ved. Snart dukket de første opp og litt senere var vi en håndfull telt samlet ytterst i Ringsbotnen. Noen få teltet andre steder mens 3 benyttet seg av Turtagrøs tilbud. Avmarsj ble satt til kl. 9 dagen etter. Det var en litt kjølig natt før neste dag opprant med sol fra skyfri himmel. Vi kom oss avsted temmelig presis med Tor Harald Skogheim som turleder fremst. 19 i alt var vi som krysset tunnellinntaket til Ringselvi før vi svettet oss opp de bratte lyng og krattbevokste bakkene opp mot Nedre Dyrhaug. Tor Harald var flink til >>>

Map    

Nordre Veotinden

Date:
06.08.2003

Dro litt tidligere fra jobben på Beitostølen i retnig Glitterheim (forferdelig vaskebrett vei inn til Glitterheim forresten). Syklet inn til Glitterheim (25 min.) ruslet deretter inn langs sydsiden av Veo og skrådde opp i skaret mot nordre Veotind. Mye stein. Lite snø. Veldig enkelt og lettgått, bortsett fra en del bratt og delvis løs ur opp mot ryggen. På ryggen var det fint å gå, men kunne gått vært mer snø for å bryte opp den evindelig steinen. 30-50 meter før toppen smalnet ryggen av. Først et kort stykke med lettgått egg / rygg før en hammer dukket opp. Følte meg veldig usikker på den. Den så ikke så vanskelig ut, men samtidig var jeg veldig usikker i det jeg var der alene. Hammeren var delt i to med en avsats på midten. Klatret først opp til avsatsen og sonderte videre. Gikk >>>

Map    

Skarvflytinder

Date:
31.07.2003

Enda en dag med sol fra skyfri himmel. Ferie og fint vær. Akkurat slik det skal være. For siste gang kunne jeg kjøre mindre enn en time hjemmefra for å bestige nye 2000 meterstopper. Litt ovenfor Heimdalsmunnen parkerte jeg bilen og tok et dypt drag av den friske fjelluften. Utstyrt med to gåstaver og en liten dagstursekk ruslet jeg rolig innover mot Leirungsåe, der denne tar en sving rundt Raudhamran. Med unntak av et par kortere myrpartier er denne strekningen utrolig lettgått. Elva like ved veien og Raslebekken et par hundre meter lenger inne kan være litt utfordrende å krysse tidlig på sommeren under snøsmeltingen, men i dag var de uproblematiske. Rundt meg på alle kanter hørte jeg Heiloens melankolske pip. Flere var så nære at jeg vurderte å fiske frem kamerat, men vissheten >>>

Map