Strandåtinden - tinderangel i havgapet (10.07.2024)

Værvinduet vi hadde funnet på Yr skulle vise seg å bare såvidt stå på gløtt. Reisedagen til Kjerringøy måtte derfor raskt omgjøres til tur-dag. Vi smurte matpakker på Festvåg-ferga og forlot P-plassen på Låter i en fei. Strålende vær, shorts og baris og god stemning opp lia til Låtervannet, og videre på klopper og sti mot bolla under Strandåtinds nordvegg. Litt før stien brekker over kanten til "bolla" tok vi et tråkk til høyre for en diger blokk og bort til noen dype vannkulper - siste sted vannpåfyll. Deretter opp grasbakkene til et lite skar helt til høyre på ryggen. Et fantastisk skue herfra, over hav og øyer - med Lofotveggen langt ute over Vestfjorden.

© lasse christensen

Her var det på med tau, og de to første taulengdene med klatring. Fin og morsom klatring med fast fjell og gode tak - deretter videre langs ryggen med storslagne kulisser i alle retninger. Rappellene ned mot skaret før Halls hammer var lette å finne; den siste av i alt tre kan gjerne droppes - nedklatringen er ikke spesielt vanskelig eller utsatt på tørt fjell. Fra skaret er det for øvrig kun en liten rappell nordover hvis man vil avbryte turen; alternativt rusle ned grasbakkene mot Strandåa.

© lasse christensen

© lasse christensen

Halls hammer har flere alternativer; Jørgen valgte rissene til venstre og kom seg greit opp. Gode tak, men bratt - sikkert derfor den er gradert til 5-. Litt etter dette et litt utsatt sva-parti, men takene er gode og vi gikk det "løpende" med et par kammer i starten. Deretter obligatorisk stopp ved toppvarden og innskriving i gjesteboka og beundring av en fantastisk utsikt over fjord og fjell.

I det fjerne ante vi nedbør på vei, så det var bare å rusle mot rappellene. Først passerte vi et slynge-anker i en stor sprekk; her er det lett å bli lurt! Ankerert omgås på høyre side av eggen, en kort og litt utsatt passasje med veldig gode tak. Første rappellen dukka så opp med et solid bolteanker litt lenger ned. Rappellen går ned en lang kamin, og avsluttes i enden av en liten grus-sti som går tilbake til eggen. Neste rappellanker synes vi så litt rustent og slitent ut, så vi valgte slynge-ankeret litt nedenfor. Her rakk det akkurat på håret med et dobbelt 60-tau; mye tid spart! Tredje rappell er slak, og går ned på den brede sadelen bort mot nabo-toppen. Her venta fjerde og siste rappell, med anker på ei stor grashylle. Vi rappellerte på begge 60-tauene her; og kom oss godt ut på tørr grunn under svaene. Deretter på skrå over sva og ur bort til turstien som kommer fra nabotoppen (Kaffetinden ?). Vakker kveldssol over Vestfjorden, og noen regndråper i det vi nådde parkeringa. Drøye åtte timer, og en veldig fin naturopplevelse rikere!

© lasse christensen

Dette er en tur som absolutt anbefales! To 60-tau, normalt utvalg sikringsmidler og litt ekstra slyngetau er hva man trenger - og har man plass i sekken gjerne noen lette klatresko til cruxet. Vi gikk i lette anmarsjsko, det er mer en nok hvis man gjør turen i tørt sommervær.