Dirdalsveggen - Comfortably Noumb (02.07.2025)
Jeg hadde mast Håkon med til Rogaland for å prøve oss på Dirdalsveggen. Været var bra og vi satsa på Comfortably Noumb. Rigga opp ved bilen og ruslet av gårde ca 1045. 16-17 grader og sol, meldt lite vind og gode klatreforhold. Vi fulgte stien på det kartet fra brv, passerte sauer, grønt gras og fant varden på jordet som markerte hvor vi skulle ta av inn og opp i skogen. Stien var vardet opp til innsteget, måtte over et lite bratt opptak som fortsatt var glatt og fuktig. Innsteget var godt beskrevet - ca 10 meter fra pinakkel og starten på første taulengde fulgte et flak fra venstre til høyre. Jeg fikk starte. Absolutt bratt klatring. Ble ganske sliten, og satte første standplass rett over en liten kant som jeg slet lenge med å forsere, på en liten lomme av gress. Første standplass er nok betegnet 7-10 meter høyere, men her hadde jeg øyekontakt med andremann. Hang flere baileankere rett ved. Håkon suste opp og tok fatt på andre taulengde. Ruta skulle nå etter hvert skråne mot høyre (se bilde), men det var ikke helt opplagt akkurat hvor det skulle skje. Etter mye leting valgte Håkon en mer direkte versjon rett opp til gresshylla for standplass. Jeg fulgte etter, og det var fremdeles bratt klatring! Varianten Håkon hadde valgt var absolutt morsom, men litt tynt sikra kanskje. Vi kunne se kaminen på toppen herfra, heftig! Vi brukte vel tre timer på de to første taulengdene. Ved standplass traverserte jeg ca 15-20 meter til høyre og kom til boltet standplass for starten på taulengde 3. Jeg fortsatte videre opp. Nydelig diederklatring. Kanskje den fineste delen av hele ruta! Jeg ble litt sliten mot toppen og begynte «å gå tom for sikringer» (hadde sikkert 7 kammer og et helt kilesett…), og valgte å sette standplass i risset rett før et lite opptak etter ca 25-30 meter. Det viste seg at den bolta standplassen var bare 5-6 meter høyere opp, men det var vanskelig å se fra hvor jeg sto. Selv med romslige klatresko begynte føttene å klage, og skoa måtte av. Selv om tempen var grei, var det vind oppi veggen. Maten var allerede spist opp. Håkon suste opp, og satte neste standplass 10 meter over den bolta standplassen, og jeg gikk direkte videre opp til starten av kaminen. Også veldig eksponert, bratt og flott klatring. Håkon tok siste taulengde opp kaminen. Heldigvis hadde vi med en kamkile #4, uten den hadde det blitt runout (for Håkon). Jeg var mer enn fornøyd med å følge etter og hang sekken i en slynge under meg for å i det hele tatt klare å bakse meg opp kaminen. For et strev! Her ble alle gode og ikke minst dårlige teknikker tatt i bruk. Oppe ganske mørbanka kl 20, åtte og en halv time etter start. Ganske fornøyd! Vi valgte å gå ned etter alle historiene om problemer som kan oppstå på rappellen. Det var masse bushing (og faktisk en kort rappell ned en kort og glatt fjellside). Lærdommen her er vel å komme seg høyt nok på før en begynner å traversere mot (klatrers) venstre. Vi brukte vel to timer ned til bilen, og kom innpå en god sti først 30 minutter før vi var nede. Flott og lang tur! Kanskje vi prøver På Kanten neste gang.
User comments