Skitnebufjellet og Nordre Luseloft fra Tinnoset (22.04.2026)
Geschrieben von siroho
| Entfernung | 11,1km |
|---|---|
| Höhenmeter | 777m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Nordre Luseloft (636m) | 22.04.2026 12:37 |
|---|---|---|
| Skitnebufjellet (663m) | 22.04.2026 14:04 | |
| Besuche anderer PBE | Tinnoset parkering (195m) | 22.04.2026 10:11 |
| Vigilvegen bom (200m) | 22.04.2026 10:11 |
Skitnebufjellet og Nordre Luseloft
Jeg kjørte til Tinnoset og parkerte på den store parkeringen som er tilrettelagt for besøk av Tinnosbanen. Ingen biler her i dag. Vegen inn var merket med privat veg to ganger og parkering forbudt to ganger, så greit å parkere her.
Jeg valgte å ikke ta med sykkelen i dag og heller velge en rundtur mye inspirert av ovega sin rute. Ovega hadde og en bedre rute ved å lage rundtur om Breiddal, enn jeg som valgte å gå ned og tilbake vegen. Den vegen ned var nylig brukt av skogsmaskinger og helt herpa og kjedelig å gå vegen tilbake til Tinnoset.
Jeg startet med å gå inn vegen mot Breiddal, passerte stedet og fortsatte til endes. Veldig mye fin blåveis blomstret oppover liene og fuglene sang for full musikk. Derfra traktorveg opp lia som ble utydelig det siste stykket.
Jeg valgte Nordre Luseloft først og gikk derfor ned en liten våt bakke på en traktorveg som kom opp i skaret. Da så jeg det var mye snø på myra. Jeg gikk ned på en annen traktorveg og fulgte den noen meter før jeg fant meg en veg å krysse myra uten å vasse i mye snø.
Så var det bare å nyte turen opp lia i glissen furuskog. Et fint toppunkt med utsikt mellom trea. Blefjell, Venåsfjell, Lifjell var helt hvite nå. Det ble en liten pause og så tuslet jeg ned igjen samme veg til myra.
Så var det Skitbufjellet sin tur. Jeg startet med å gå tilbake opp bakken og til den høyeste punktet på skaret jeg kom opp. Her fant jeg dyretråkk oppover som var greie å følge helt til snøen traff meg. Det var mye mer snø enn jeg forventet og det ble et labyrintspill for å komme i mellom. Det var mest på flatere områder enn bratte, så da ble det en bratt rute opp. Heldigvis ikke så langt, og toppen var snøfri.
Det ble igjen en pause for å nyte utsikten til hvite topper. Fine sva her oppe.
Tilbaketuren valgte jeg å gå nedover mot Olesrud. Det var en nydelig tur nedover lia helt ned til naturreservatgrensa. Åpen fin furuskog av beste kvalitet.
Jeg prøvde å følge dyrespor der jeg fant de, men de ville som oftest ikke min veg. Jeg kom ned til ei myr og derfra fant jeg traktorspor som førte meg helt ned til bebyggelsen. Fulgte en bekk som ble større og større nedover helt til den gikk utfor i en foss. Siste delen ned var det kjørt med skogsmaskiner og hele vegen var helt herpet.
Så var det å tusle tilbake til Tinnosen på veg, 2,5 km.
Benutzerkommentare