Tveitakvitingen fra Røssebotnen i streng kulde og vind (01.02.2026)
Geschrieben von Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Startpunkt | Røssebotnen (253m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Jogging |
| Tourlänge | 4h 53min |
| Entfernung | 19,0km |
| Höhenmeter | 1.440m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Tveitakvitingen (1.299m) | 01.02.2026 |
|---|
Vi er inne i en tid hvor det er veldig vanskelig å finne turplaner som passer vær og føreforhold her på Vestlandet. Skiabstinensene er store, men man må et stykke opp i høyden for å finne godt skiføre. I lavlandet er det steinhardt over alt. Denne søndagen var det også meldt om ganske kraftig vind i høyden.
Jeg nevnte for Fredrik at jeg var giret på rekken med Burlifjellet, Skorafjellet, Fossabotnsnakkane og Grytefjellet. Den eneste ulempen var at denne fjellrekken er ganske eksponert for vind. Vi landet til slutt på Tveitakvitingen fra Røssebotnen som en løpetur med løpesko. Noe de aller fleste stiller spørsmålstegn ved. Det er en fantastisk opplevelse og veldig god trening.
Fredrik var på hytten på Kvamskogen med familien. Vi møttes i P-lommen i Røssebotnen kl 10.00. Krysset veien og fulgte anleggsveien oppover i lien. Denne går etter hvert over til sti. Den så vi lite til, men det var folk som hadde stampet oppover her, så var egentlig bare å følge sporene.
Været var fint med vintersol på fjellene rundt oss. Vinden var isende kald. Vi hadde trodd at vi skulle slippe unna i dag da den skulle komme fra øst, men neida. Skulle hatt leggbeskyttere også til gjennomslagskaren her og der. Nede i Storagrøbotnen tok jeg på broddene. Fredrik tok på truger.
Tærne var iskalde i løpeskoene, selv med tykk ullsokk. Den kraftige vinden og lave temperaturen var nådeløs. Det begynte å svi på venstre fot. Skulle hatt et par med en integrert gamasje. Vi hørte også en rekke drønn på veien. Skredfaren var stor.
Kom etter hvert opp til Holmavatnet, som vi bare løp rett over. En nydelig opplevelse i det flotte sollyset. Her fikk vi også en pause fra vinden. Fortsatte inn i bukten lengst sør, men grunnet brattheten valgte vi å heller ta oss opp i skaret lenger øst. På nordsiden av Raudehaugen fikk vi se hvor snøen hadde lagt seg. Her var det store mengder. Vasset i dyp snø over Bessavatnet. Tok oss så gjennom det trange skaret ved Austerlikultane. Et skikkelig kult skar som jeg lenge har vært nyskjerrig på. Denne siden av Tveitakvitingen har jeg aldri vært på. Nærmeste er da jeg og Fredrik kom opp Vetlaskaret på turen vår fra Tveita, gjennom Tveitaskaret og over Raudaberget, Gavlen, Loftet og Gjønakvitingen.
Nå var det egentlig bare sjarmøretappen igjen. På ca 1200 moh var det svære sastrugi. Vinden var isende kald. Var tross alt meldt -16 grader og vind på toppen. Jeg hadde et hull like under smekken på buksen. Her kom det konstant vind inn, noe som gjorde at jeg måtte snu meg noen ganger for at de edle delene skulle få litt pause fra smerten. Fredrik måtte gjøre det samme.
Vi ankom omsider toppen og søkte ly bak varden. Alt vi hadde av vannflasker var fryst til. Tok noen raske bilder, men det var ikke mange sekundene hendene tålte utenfor hanskene. Vi tok fatt på nedstigningen og så frem til å ha vinden i ryggen. Det var noe helt annet. Da vi kom ut på strekningen ved Bessavatnet, fosset vi gjennom den dype nysnøen og det var først her at jeg kjente varme i føttene for første gang under denne turen. Fikk tatt av korken på softflaskene og drukket litt isvann her og der. Ellers ble det litt kjeks og godteri.
Vi tok oss ned til Holmavatnet via skaret mot bukten lengst sør, altså dit vi hadde droppet å gå opp. Innså at dette var helt uproblematisk å ta seg ned mtp skred. Det gikk radig over Holmavatnet med vinden i ryggen og ved å bare følge sporene videre, tok det ikke så lang tid før vi var nede i lien. Fredrik hektet på et tidspunkt den ene trugen i skaren og tok en “supermann-flyvning” ned en bratt flanke.
Noe vi også så da vi var nede ved anleggsveien, var at hele Fossen Bratte var islagt. Jeg fikk momentant lyst til å isklatre igjen. Kanskje jeg tar opp igjen dette etter en del års fravær? Da vi ankom bilene kjørte vi hver vår vei da jeg skulle til Bergen og Fredrik opp igjen på hytten til familien. Takk for nok en fantastisk tur, Fredrik!
Kart
Benutzerkommentare
Løpetur gitt !
Geschrieben von morsor 03.02.2026 02:55Hvordan klarer du å løpe dit nå midt på vinteren ?
Sv: Løpetur gitt !
Geschrieben von Fjellsamleren 03.02.2026 10:42Vi har på løpesko og brodder og løper der hvor skaren holder oss, samt på isen. I motbakkene hvor det er dyp snø blir det selvsagt litt lavere tempo. Så løper vi ned igjen. Veldig gøy!