Sauholsheia (18.11.2025)  

© Geir Høistad

En nydelig høstdag med barfrost fikk jeg gjort et lite comeback. Ikke comeback i tur-sammenheng, men i oppdagelsen av for meg nye topper. Jeg skriver jo bare om nye, ikke gjentatte topper.
Så tilfeldigvis befinner jeg meg her ved Kilebygda og får lyst til å se om det finnes stier fra Rennesundveien. Det skulle bli en hyggelig liten tur, og ikke den vanskelige stiløse ekspedisjonen som ofte venter meg når jeg satser blindt.
I møtet med "privat vei" skilt så velger jeg å kjøre litt videre så lenge det bare er skog, innover Rennesundveien.
Det var kanskje bare tre hundre meter da jeg fikk parkert før en gård, og akkurat der var det DNT-skiltet til Sauholsheia, så jeg var ikke vond å be. Nå har jeg riktignok vært på de fleste topper retning Skien/Solum herfra og vet hva som venter meg av terreng, men det var overraskende fin sti og vennlig, åpent terreng fra starten av. Først inn en skogsbilvei, forbi bak gården Rønningen og inn i skogen derfra.
På vei innover lurer jeg på om jeg har tid til å gå lenger enn den heia dersom det skulle fortsette sti derfra, men klokka sier nei.
Et kvarters tid etter gården står jeg i et stiskille på Sauholsheia, som imponerer med tilsynelatende fersk og oppdatert skilting alle veier. Tydelige stier både videre mot Åletjernkollen og ned igjen til Kilebygdveien mer sydøstlig.
Terrenget her oppe er ganske flatt og åpent med mye furu, enda mer åpent enn nabotoppene mot Solum. Ingen utsikt her på flata.
Tiden jeg har til rådighet tilsier at jeg kanskje kan finne høyeste punkt her, siden andre neppe har tatt seg bryet med det. Det finner jeg ca. 100 meter fra stiskillet, noen meter fra stien som går mot nord. To furuer slåss om den oppmerksomheten her, og den ene får min personlige toppmarkering i barken.
Herfra ser man bort mot Åletjernkollen over et hogstfelt.
Kunne sikkert rukket å ta den andre veien tilbake, men syns den jeg gikk var såpass fin at jeg fikk lyst til å nyte den lave sola og litt beskjeden utsikt nedover lia, der man ser ned til bygdas kirke og sola glimter i Kilevannet.

Nå i ettertid leser jeg de to andre rapportene fra området her og skjønner at dette er et helt nymerket område av DNT, og med tilrettelagt parkering. Sånn går det når man ikke er forberedt !
Kommer gjerne tilbake og tar helt runden, inkludert gapahuken som er satt opp ute på odden.