Rasttigaisa (Lebesby og Tana) (31.08.2025)  

�️Rásttigáisá 1067 moh�Tana og Lebesby kommuner, Finnmark fylke � aug25 �1028�24,0⏰7t47m�5

Det var med en viss ærefrykt at vi startet på turen til Samenes hellige fjell Ràsttigàisà. Samene skal gjennom tusenvis av år ha ofret til vær og jaktguder ved foten av Rásttigásá. Det skal være funnet ikke mer enn 10.000 offergaver.
Etter å ha gått Gardevarri i Målselv (ved Olderfjord) dagen før og kjørt via Porsanger-fjorden og Lakselv til vi traff Tanavassdraget for så å følge denne opp til Levasjok Lodge, var vi generelt fylt av ærefrykt over denne vidstrakte og storslagne landsdelen.
Stien starter nede ved hovedveien og følger en gammel kjerrevei oppover til elven og deretter langs denne opp på platået. Fra første øyekast er det lett å forstå hvorfor fjellet også bli kalt Samenes katedral.
Det er noe majestetisk (og hellig) med den skarpe profilen til denne av de østligste Geisa'ene der den ligger langt inne på den flate tundraen. Vår første innskytelse var at det var langt� en uendelig lang og lett stigende sti (les ATV spor) var synlig i det treløse landskapet.
Og det var laaaangt��Ensformig til tider, men samtidig flott� Vi ble godt kjent med fjellets silhuett kan du si, det skjedde ikke så mye overraskende på denne turen, med unntak av overraskelsen da vi møtte på et sprell levende menneske på vei ned fra fjellet. En hyggelig dame, på Perletur sanking�
Jeg ivret for å gå snarveien i rett linje opp mot ryggen og ikke følge stien rundt på vestenden av fjellet og så opp til toppen. Stine var litt skeptisk i starten, men vi fant fort ut at tråkket var rødmerket med maling på stein. Her var det mange som hadde gått. Løst var det, men ikke brattere enn at det var forsvarlig. Sparte 7 km til sammen på dette. Og ikke å forakte, et velkomment avbrekk i det monotone. Deilig å gå bratt igjen. Blåste en sur kald og sterk vind oppover, men vi fant noen vindlommer innimellom. Toppen var som topper flest, steinete med flott skue og imponerende varde! Dette er Norges nest største urørte naturområde, og man føler seg forsvinnende liten i denne verdenen�
Fulgte samme vei ned. Prøvde å speede opp for å få unna kilometere. Og ja, var skikkelig slitne på slutten��

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll

© Elisabeth Sørvoll