Galdhøpiggen fra Spiterstulen (20.08.2025)
Geschrieben von Kaare_70
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Galdhøpiggen (2.469m) | 20.08.2025 |
|---|---|---|
| Keilhaus Topp (2.355m) | 20.08.2025 | |
| Svellnose (2.272m) | 20.08.2025 |
Jotunheimen 2025, dag 0 og 1
Disse sensommerdagene i Jotunheimen ble muliggjort av en ny kollegatur, som nok en gang gikk til Leirvassbu. I forkant av helga på Leirvassbu ble det lagt relativt hårete turplaner – intet mindre enn guidet tur over Snøhettatraversen på onsdagen og ditto til Storen på torsdagen! Førstnevnte snødde og blåste dessverre bort akkurat som forrige forsøk ifm. turen vår på Dovrefjell for 2-3 uker siden. Ikke nok med det, men traversen var planlagt med guide både i 2023 og 2024, men røk dessverre pga. drittvær ved begge anledningene.
Altså har jeg hatt hele fire seriøse forsøk på traversen uten å lykkes, og med kun Snøhettas vesttopp og Hettpiggen gjenstående på 2000moh pf≥30m-lista for hele Norge, kan man vel kalle det skikkelig uflaks!
Onsdagens turplaner måtte derfor justeres kraftig, men ikke verre enn at det ble en kremtur som har stått på gjøre-lista mi lenge; nemlig Galdhøpiggen fra Spiterstulen. Med 33 år siden sist var det sannelig på tide, og jeg hadde også to konkrete årsaker: Det er nemlig 99,9% sikkert at vi var på Keilhaus topp den gang, og like 99,9% sikkert at vi ikke var på toppen av Svellnose, og med denne turen ville jeg bli helt sikker på å ha besteget dem begge.
Fra den velkjente teltplassen i Bøverkinnhalsen kjørte jeg inn til Spiterstulen hvor jeg ankom kl. 0715 i kaldt og nydelig vær. Det var nemlig et tydelig værskille mellom Dovrefjell hvor jeg skulle vært, og her i Jotunheimen. Men også øst i Jotunheimen skulle det bli snø på toppene samme kveld, inkludert på Galdhøpiggen.
Kl. 0730 var jeg i gang med lett bør på den gode T-stien, og bare to-tre andre smågrupper såg ut til å være foran meg i løypa. Man vinner raskt høyde oppover, og etter ikke så lang tid kom jeg opp i den varmende sola. Det var med andre ord bare å justere bekledningen og finne evighetstempoet. Allerede i 9-tida kom Svellnose til syne, og da var jeg omtrent på 1850m-koten og på høyde med Juvasshytta. 750 hm på 90 min altså – ikke så verst tempo når jeg heller ikke la opp til det. Jeg skulle tross alt på selveste Storen dagen etter, så det var definitivt et mål å ikke brenne for mye krutt.
På snaut 2200moh kom den første nysnøen til syne mellom steinene; den hadde faktisk kommet dagen før, men utgjorde heldigvis ikke noe problem i dag. I 10-tida toppet jeg fornøyd ut på Svellnose og bare halvtimen etter på Keilhaus topp, og dermed var begge to 100% i boks. Dagens eneste snøfelt møtte meg en kort passasje opp mot Piggen hvor jeg toppet ut i 11-tida, etter 3 ½ timer på tur i relativt jevnt og rolig tempo.
Herlig å være her oppe igjen for sjette gang, til kaldt og vindstille vær med fullt rundskue! Etter å ha hatt sol helt til Keilhaus topp var det kondensert et lett skyslør, så det var ingen varme å hente fra sola heller. Men det var også det eneste å sette fingeren på!
De få av oss som var såpass tidlige på toppen, gratulerte hverandre med den flotte dagen. Jeg var oppe lenge før de første taulagene fra Juvasshytta og fikk en fredelig stund i veggen på Pigghytta. Spesielt den vestlige utsikten mot Storjuvbreen omgitt av sine majestetiske stortopper blir jeg aldri lei av. Mer stusselig utsikt østover da, med Glittertinden uten synlig toppbre herifra og Hellstugubreen som en tynn stripe langt der inne i dalbunnen. Om ikke mange år vil sistnevnte trolig være helt ute av syne for den som besøker Piggen – tenk det!
Etter en times tid på toppen uten at sola brøt skikkelig gjennom igjen, var jeg såpass kald at det ble retur. Den tok nesten like lang tid som oppturen, da jeg for all del ville unngå slitasje eller skader før den spennende turen dagen etter. Fasit for denne flotte dagen ble om lag 11 km, 1500 hm og 7 ¼ timer på tur. Av fugleliv var det forresten lite å se, unntatt noen snøspurver og ravner.
Etter en sving nedom Lom for diverse innkjøp, ble kvelden tilbrakt i teltet for maksimal restitusjon før morgendagens tur til Storen. Håpet var definitivt at værmeldingen som lovet et værskille på Sognefjellet, skulle slå til. Dersom nedbøren som var meldt her i Bøverkinnhalsen slo til i Hurrungane, var det bare å glemme denne guidete turen også. Men skulle lykken endelig stå oss bi denne gangen? Værmeldingen for Hurrungane lovet nemlig strålende sol!
Benutzerkommentare