Jeg hadde lagt inn en hel turdag underveis fra hytta på vestlandet til Stavanger og første stopp ble Hålandsheio parkering øst for Håfjellet. Etne kommune var et ganske uberørt turområde for min del, og jeg så virkelig frem til å få med meg noen stilige topper denne dagen.
Jeg sov i bilen og kom meg tidlig av gårde oppover den merkede stien. Det hadde regnet mye den siste tiden og terrenget og stien bar veldig preg av dette! Denne dagen var det imidlertid lovet sol og fint vær, og tåkeskyene var i ferd med sakte å gå i oppløsning.
Jeg fulgte den merkede stien opp til Nesestølen og videre oppover retning Håfjellet. Snart fikk jeg øye på en koloss av et fjell som fremdeles var godt inntullet i tåke. Jeg valgte derfor å sette kursen opp mot Dalanuten først i håp om at tåka skulle lette litt rundt Håfjellet. Opp til Dalanuten var det ingen sti å se, så det ble en del lyngvandring opp til toppen. Det var en ganske trolsk og fin utsikt fra toppen ned mot Skånevikfjorden/Åkrafjorden i nord. Håfjellet i vest hadde fremdeles tåkehatten på seg og jeg innså at den trolig ikke ville forsvinne før jeg kom meg opp dit.
Jeg ruslet tilbake til stien og fortsatte oppover mot Håfjellet. Omtrent hundre høydemeter nedenfor toppen dukket jeg inn i tåka og sikten ble deretter på vei opp mot varden. Jeg forsøkte å drøye tiden litt ved varden og i tillegg gikk jeg en runde på platået vest for toppen, men til slutt måtte jeg sette kursen tilbake igjen da jeg hadde flere turer på programmet denne dagen:) Da jeg tok et tilbakeblikk mot Håfjellet ved Nesestølen hadde all tåke forsvunnet....
Benutzerkommentare