Rognnebba (21.07.2025)
Geschrieben von kennwarm (Kenneth Warmøy)
Besteigungen | Botnnebba (1.278m) | 21.07.2025 |
---|---|---|
Fruhøtta (1.435m) | 21.07.2025 | |
Litlnebba (1.240m) | 21.07.2025 | |
Pekhøtta Øst (1.181m) | 21.07.2025 | |
Rognnebba (1.494m) | 21.07.2025 | |
Styggelifjellet (1.026m) | 21.07.2025 |
Hva er vel bedre å bruke en av årets varmeste dager på enn en lang smultringrunde i seigt terreng? Endelig skulle Rognnebba krysses av. Dette er en av de større smultringrundene som har stått på lista i flere år, og endelig hadde dagen kommet. For å minimere utfordringene med varmen startet jeg en del tidligere enn vanlig. Tråkket i vei fra parkeringen ved Pebua rundt klokka 06.00, og startet på marsjen mot Stygglia rundt 20 minutter senere. 5,5 km enkle kilometer innover dalen på en gammel DBS.
Møtte raskt på myr etter å ha krysset bekken, før Stygglia stod for tur. Varmen var allerede trykkende, og kombinert med koffeinet fra to Monster på bilturen oppover var pulsen oppe i sone 4 etter kort tid. Det tok ikke lang tid før jeg konkluderte med at lia fortjente navnet sitt. Ormegress og bregner opp til brysthøyde, mosegrodd steinur, bratte skrenter og uendelig mye insekt. Etter det som føltes som en evighet, men som trolig var snakk om 50 minutter etter gåstart, var jeg over tregrensa der det flatet noe ut. Her kjente jeg for første gang en frisk bris, og pulsen senket seg gradvis til noe som ligner normalt. Ble hilset god morgen av to rådyr i elegant trav bortover Stygglifjellet i retning Fagerlidalen. Oppe på toppen av Stygglifjellet, dagens første smultring, etter 1 time og 20 minutter. Herfra gikk ruta rett vest, og deretter gradvis vest og nord for å komme seg opp etasjene og til Fruhøttas nordrygg. Oppe på nordryggen var det grei skuring til topps. Oppe på Fruhøtta etter etter 2 timer og 10 minutt.
Videre gikk turen sør fra Fruhøtta, og bort til smultringen Pekhøtta øst. Leita etter den omtalte koteletten uten å finne denne. Tilbake og ned mot Nordåbotnvatna. Noen bratte skrenter her også som enkelt omgås. Fra vatnet fulgte jeg et bekkefar opp mot skaret mellom Rognnebba og Botnnebba. Herfra videre opp en grei rygg til Botnnebba. Tilbake samme vei før 400 høydemeter opp til Rognnebba stod for tur. Veldig enkelt i starten, deretter mer ur og til slutt ganske bratt opp mot toppen. Noe løs ur og enkelte klyvetak helt øverst. Selve toppen var flat som en fotballbane, med en enorm utsikt i alle retninger. Rognnebba kunne endelig krysses av etter 5 timer på tur.
Ruta ble lagt ned snøfonna på Rognnebbas østrygg. Ganske bratt her, men snøen var myk nok til at det gikk uten særlig dramatikk. Videre ned mot skaret og opp til dagens siste topp, Litlnebba. Herfra så jeg hele Fagerlidalen ned mot Vinddøldalen. Det virket langt, men nå var jeg i alle fall ferdig med stigningen. Fulgte ryggen fra Litlnebba østover, før jeg tok meg ned et bekkefar. Tempoet økte betraktelig nede i dalen sammenlignet med de to ryggene fulle av berghammere, skrenter og snøfonner som lå bak meg. Selv om stigningen var ferdig, var ikke turen over. Fagerlidalen, som også fortjener navnet sitt, virket uendelig lang. Jeg gikk i greit tempo, men det virket ikke som at jeg bevegde meg framover. Krysset Fagerlibekken opp til knehøyde og fortsatte gjennom kilometervis med myr og kratt. Etter langt og lenge svingte jeg mot høyre, krysset Vassdalsbekken ved vanninntaket og kom inn på skogsveien. Tre kilometer langs denne veien ned til sykkelen, før turen ble avsluttet med euforisk Brelett-sykling ut Vinddøldalen. Ikke en tur jeg skal gjenta med det første, men en tur det kjennes riktig godt ut å ha gjennomført på en dag gradestokken viste 33-tallet nede i Surnadal.

Kommentarer