Ryggtravers-bonansa over Hjørundfjorden (12.07.2025)  

HJØRUNDFJORDTRAVERSEN

Etter flere timer med kart og studering av fjellene øst for Hjørundfjorden, har jeg lenge hatt lyst til å gjøre en større linkup av den mer eller mindre sammenhengende fjellrekka fra Hundatinden i nord og helt ned til Gullmorhornet, en slags sunnmørsk svar på Ersfjordtraversen på Kvaløya.

For å kunne gjøre hele turen i ett push, har jeg tenkt at det en fordel å ha rekognosert terrenget i roligere tempo først. Ønsket derfor å gjøre turen over to dager med start fra Ytre Trandal med lite tidspress. Når det i tillegg ligger en intens hetebølge over hele regionen, var det bare å ta seg tida, og å sørge for nok næring og væskeinntak.

Startet fra Trandal litt over kl 07 på grusveien oppover Trandalsdalen. Sekken var pakket med det aller mest nødvendige: Et 60m halvtau, 10 kammer + et kilesett, liggeunderlag, litt varme klær til overnatting i vindsekken, solkrem, førstehjelp, en liten primus, real turmat, camelback 2L og masse karbohydrater.
Da vi kom opp til Trandalssætra, tok vi av på stien opp mot Skarrabbvatnet. Hadde stort fokus på å holde tempoet nede for ikke å trøtte ut muskelaturen å risikere kramper utover dagen. Passerte Skarrabbvatnet i 10-tida og fylte opp flasker og camelback her i den siste sikre vannkilden.

© Eirik Sekkesæter

<imageslider>

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

Gikk videre opp i sadelen mellom Storvasstinden og Blåbretinden for å få oversikt over terrenget videre. Gikk opp på et snøfelt i retning Blåbretinden og la fra oss sekkene her da vi planla å følge undersiden av ryggen i vest for å komme oss bort på Skarrabben litt senere. Bratt og eksponert klyving opp Blåbretinden fra nordvest, men fast og fint fjell opp her. Fulgte samme vei ned i skaret før vi tok en avstikker ut til lille og midtre Blåbretinden, som er en del av Moldepanorama-lista jeg samler på.

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

Neste steg på turen var å navigere oss opp på Skarrabben. Terrenget var ikke lett å lese, men vi hadde sett fra andre gps-spor og beskrivelser at det vanlige var å sikte seg inn på ei renne som førte opp til ryggen litt nord for toppen. Vi fulgte først litt nede i vestsiden mellom Blåbretinden og Skarrabben før vi fant riktig vei opp - ei bred og jevn renne som førte enkelt opp til ryggen. Derfra var det uproblematisk bort til toppen.

Fra Skarrabben starter en lang og spennende ryggtravers som ender opp i nordøstryggen på Råna. Vi var spente på hvor krevende denne første etappen bort til nordøstryggen skulle bli. På kartet så det tilsynelatende greit ut, men sunnmørske fjellrygger har en tendens til å by på uventede utfordringer. Ryggen viste seg å være fin, luftig og eksponert. På et punkt skiftet ryggen litt karakter og ble plutselig veldig eksponert på begge sider. Vi beveget oss kontrollert, men fortsatt usikret langs den sylkvasse ryggkanten med gode grep på fast fjell og bare avgrunnen under oss - en herlig følelse av å være 100% tilstede i nuet og å føle på kontroll i et seriøst terreng.

Etter passering av Raudmolsegga, roet terrenget seg og det var enkelt å ta seg videre til Nonshornet. Herfra ble terrenget mer krevende igjen med pinakler og uoversiktelig terreng. Vi fulgte ryggen et stykke før vi dro oss ned på snøen i østsiden av ryggen. Vi fulgte på undersiden av terrenget helt til ryggen begynte å stige inn i nordøstryggen på Råna. Før vi tok fatt på nordøstryggen, la vi igjen sekkene og gikk oss en avstikker ut på Valljanykjen, en avsidesliggende moldepanoramatopp som det var fint å plukke med seg da vi uansett var så nære toppen. Bort dit fikk vi fylt på vann fra noen snøfelt og brukte ca en drøy halvtime tur/retur.

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

Vi fant oss en grei passasje fra snøen og opp på ryggen igjen. Her tok vi på oss selene, fant frem tau, sikringer og bestemte oss for å klyve videre på løpende sikringer. Vi holdt god og jevn fremdrift oppover ryggen og det var aldri vanskelig å ffinne gode sikringsplasseringer. På noen brattere opptak trakk vi litt inn til høyre for ryggen der terrenget så enklere ut. Vi opplevde aldri utfordringer med å finne en intuitiv rute opp, og vi kunne nyte en lang og eksponert rygg gjennom kveldstimene. Brukte ca 3t fra bunn til toppen og toppet ut i 20-tida på kvelden.

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

© Eirik Sekkesæter

Vi begynte å se etter et sted å campe for natta. På midtre Regndalstind lå det et større snøfelt før toppen som vi gikk ut fra at det var vannsig fra. Vi fant smeltevann fra snøen og satt oss ned og kokte vann til hver vår real turmat. Etter en lang dag med tvangspising av lefser og brownie, smakte en drytech helt gourmet! Etter middagen, rigget vi oss til på en någen lunde flat hylle for å få oss noen timer hvile i vindsekken. Klokka tikka mot midnatt og vi fikk se sola farge himmelen rødere og rødere mens den forsvant under horisonten bak Råna.

Det ble ikke den beste natten søvnmessig, men en magisk opplevelse ble det uansett. Da sola sto opp i 04-tida, var vi småkalde og klare for å ta fatt på en ny dag. Vi spiste en god frokost og satt i gang med dagens første ryggtravers da kl passerte 06. Det hadde allerede rukket å bli veldig varmt og vi nøyt morgensola mens vi