Stranda-mør (11.07.2025)  

Blåfjellet; kommunetopp i Stranda, har i likhet med Sandfjellet ligget som en "attegløyme" blant kommunetoppene i Møre og Romsdal i 2-3 år nå; mao altfor lenge! Denne helgen var det meldt strålende vær, og det var bare å dra av gårde. Det ville også min gode venn Bjarte Tennfjord(Far til Ingvild T; vinspaltisten og bror til Oddbjørn T; operasangeren...), som hadde sin oppvekst i Stranda og syntes det var "for gale" at han ikke hadde vært på høyeste punkt i "sin barndoms dal". I et vær som for lengst så ut til å bli vesentlig bedre enn "lovende" fant vi en parkering under noen oretrær helt i starten av veien mot Grinddalssetra.

På bred kjerrevei(absolutt kjørbar for kjøretøy med bare litt over middels bakkeklaring) i slyng oppover, etter hvert på god, merket sti.
Svalt på denne vestvendte skyggesiden i starten, og etter ca 5 kvarter var vi oppe ved vakre Grindalssetra, som lå akkurat i skoggrensen. Praktfull utsikt over verdensarvfjorden herfra!

Videre innover Grinddalen på bra sti i starten, med først et tjern på vår venstre side og litt lenger oppe et tjern til høyre et lite stykke fra oss, hele tiden på venstre side av elven. Ikke lenge etter forlot vi stien som syntes å deviere mot venstre i retning venstre(nordlige) dalside, som vi ville unngå etter å ha lest Knut Sverres som alltid informative turrapport. Vi holdt oss relativt nærmere elven over myrområdene, og forsøkte å unngå vierpartier, men unngikk ikke å måtte krysse tallrike små bekkeløp som kom ned fra fjellsiden på nordsiden av dalen. Selv om noe sugende terreng, var ikke myrene av verste sort og vi nærmet oss stadig dalbunnen, hvor vi etter tilnærmet tørrskodd kryssing av elven(som lenger nede heter Stillelva men som definitivt ikke var stille her oppe, der den gikk i stryk med rimelig frisk vannføring på grunn av antatt rikelig snøsmelting i det varme været) ville ta en pust i bakken. Det hadde nå gått atskillig tid siden frokost på Videseter i Stryn og det passet godt med matpause og tørking av sokker på en fremstikkende bergnabb like over 1000 moh.
Meget bratt videre oppover i retning Kupevatnet, litte mindre bratt etter ca 1150 moh,; i solsteiken en relativt tung etappe. Påfyll av vann i forbindelse med enkel kryssing av utløpet av Kupevatnet, og etter dette delvis på stein delvis på snø som ikke ennå var transformert til mest lettgåtte sommerkvalitet, i retning siste bratte partiet før topplatået.
Siste bratten opp i løs men ikke altfor storsteinet ur. Mot nord fikk vi her øye på en person i rask bevegelse i retning Grinddalsnibba 1636 vest for Blåfjellet; vi klarte litt senere ikke å lokalisere vedkommendes spor rundt toppvarden. Topplatået var fortsatt dekket av en solid snøkappe, og varden var delvis nedsnødd. Flott utsikt på toppen, selv om litt "brefølelse" pga det vidstrakte flate toppområdet. Litt kjølig, særlig for nokså lettkledde toppjegere og vi ble ikke lenge på toppen; satte oss heller ned på en snøfri stein vest for toppen for nytt påfyll av energi og væske. Klarte å legge igjen min blå caps mrk NY her, kanskje Blåfjellet gjør den til sin..
Ned igjen med en litt mer nordvestlig rute. Mindre bratt og løst ned her, og videre nedover oppsøkte vi for en stor del snøfelt som førte oss rimelig lett ned til Kupevatnet igjen. Bjarte gikk undertegnede en høy gang i å la seg begeistre og i å avfotografere en rik og variert flora som hadde krydret turen fra starten i oreskogen til den evige snø.
Noenlunde greit over myrene tilbake, selv om kraftsugende underlag; og vel nede ved bilen var vi godt møre i legger og lår. Registrerte 18,0 kilometer virker i knappeste laget; andre har logget flere km mer på samme tur. Etter tur MÅTTE vi bevilge oss iskrem i sommerværet som holdt godt over 20C selv ut på tidlig kveld, OG vi MÅTTE ha med oss Viewpoint fra Ørnesvingane sammen med turister fra the Big Big World. Tusen takk til Bjarte for trivelig tur og selskap!