Store og Nørdre Veotinden (08.07.2025)

På en varm, flott sommerdag gikk turen til Veotinder; Store Veotinden (2240 m) og Nørdre Veotinden (2120 m).

Tidlig start på parkeringen ved nasjonalparkgrensen i Veodalen kl. 6.45. Det var mye biler parkert der allerede, og ett annet par la også i vei på syklingen inn til Glitterheim. Ellers var det stille og rolig.

Fra Glitterheim gikk jeg stien sydover, over Veo på en bro og frem til Hestbekken. Her tok jeg av stien og satte direkte kurs opp til Styggehøe (1883 m). De siste 150 høydemeterne før toppen gikk jeg på snø.

På den brede rygg over Styggehøe var det forholdsvis lett å gå, og jeg passerte enkelte små snøfelt. Rett før foten av dagens første topp; Nørdre Styggehøbreatinden (2168 m) var det mye steinur og krevende å gå. Opp nordryggen til toppen var det noe lettere å gå, men fortsatt en del ur.

Fra Nørdre Styggehøbreatinden var det lettgått bort vestryggen til skaret mellom denne og neste topp; Store Veotinden. Deretter følger en meget kort brepassasje mellom den sydlige og nordlige Styggehøbrean. En bresprekk var synlig litt nedenfor skaret mot nord, denne hadde jeg lest om på forhånd. Det ble derfor å legge spor ut på snøen i en liten bue mot syd forbi selve skaret. Brukte isøksen til å kjenne godt etter sprekker, men det var et solid lag med snø her fortsatt og et godt underlag, så jeg anså det som trygt å gå denne svært korte passasjen på Styggehøbrean i dag. Videre til Store Veotinden var et mye steinur, men ikke mange høydemeter opp dit. Bra utsikt fra toppen, særlig fint å titte utover Veobrean med Memurutindane (2367 m) i bakgrunnen i vest. Omtrent helt vindstille og varmt, herlig!

Returen fra Store Veotinden gikk samme vei over Nørdre Styggehøbreatinden. I bunnen av Styggehøbrean startet jeg oppstigningen til Nørdre Veotinden; dagens tredje og siste topp på programmet. Gikk først på et snøfelt oppover, og deretter enkelt opp til like før en hammer sperrer veien videre. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å prøve å gå omgåelsen opp rennen litt vest for hammeren (grønn trekant). Det var litt bratt å traversere bortover fjellsiden til innsteget til rennen. Nederst i rennen lå det igjen et lite snøfelt, men det lot seg greit å passere i høyre kant ca. tre meter opp rennen. Bratt klyving opp rennen - brattest i nederste del, men gode tak i fjellveggen. Jeg synes ikke det var veldig løst her, men det er litt i grenseland klyving/klatring. Synes grønn/gul trekant er mer passende. Lenger opp i rennen var det lettere å gå og noe mindre bratt. Kort tid etterpå var jeg oppe på toppen. Returen ned rennen måtte jeg klatre ned baklengs helt nederst, men det gikk fint.

Etter å ha besteget Nørdre Veotinden ventet en lang retur ned til Glitterheim. Tok fordel av å følge et sammenhengende snøfelt fra ca. 2000 til 1700 meter. Det var bratt og stedvis løst å gå ned vest for 1810 toppen. Nede i Veodalen ble terrenget langt hyggeligere og svært lettgått på stort sett tørre gressletter langs Veo tilbake til stien som går til Glitterheim. Dessverre kom det etter hvert irriterende mye fluer/mygg, som surret rundt hodet helt frem til stien. Det ble noen myggstikk, irriterende nok - hadde glemt å ta med myggspray. Da jeg kom inn på stien, kom en svak østlig vind opp fra Veodalen, og myggen forsvant. Heldigvis!

På Glitterheim gikk jeg innom resepsjonen for å betale for leie av sykkel, og så ventet dagens siste etappe; på sykkel ned Veodalsvegen til parkeringen. Godt det stort sett kun er nedoverbakker her, for jeg kjente det godt i kroppen etter å ha vært på tur i 13 timer vel fremme ved bilen.

Bilder

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

Kart