Breivikeidet flat (21.04.2025)

Toppsamlingstur med Kristine. Dette var en tur jeg hadde planlagt i fjor som gikk over 6 topper i fastlandet som jeg mangler. Etter en påske med mye dårlig vær fikk vi endelig en fint soldag. Da var vi gira på en langtur. Etter en liten prat bestemte vi oss for denne turen, siden de hadde snødd en del og vi var litt usikker på snøstabilitetet.

Vi startet med Vardtinden som faktisk hadde Kristine vart på før. Dette var kanskje den mest komplekse topp vi skulle den dagen. For å nå toppen må vi opp en kort relativt bratt renne. Jeg hadde en del felleproblemer så jeg måte boote rennen med ski på sekk. Kristine kom bak meg på ski og så noen tydelig faretegn i snøen. På toppen ble vi enige at den tryggeste veien ned var faktiske den samme veien vi gikk opp, siden rennen var ganske kort og med åpen terreng under. På veien til renna og mens vi var fortsatt på ryggen utløste jeg en middels størrelse skred på kantkorn. Det var sannsynligvis det samme kantkornet som hadde ført til en skred i Lyngen dagen før. Vi kjørte ned renna fort og trygt uten å utløse noe som helst og fortsatte turen.

De neste to topper var ekstremt flatt. Vi gikk over en mil til sammen uten å få noe særlig høydemetere. Det som er fint med toppsamling er at det tvinger deg å gå turer som kanskje du ville ikke ha gått ellers. Jeg er sikker på at jeg ville ikke gå disse toppene hvis de ikke var på lista. Sikt mot Lyngen er kanskje det beste med de to toppene men akkurat her var vi omgitt av den eneste sky i himmelen i dag. Vi så ingenting.

Etter den tredje topp kjørte vi ned til dalen, der vi skulle fylle vann, krysse elva og starte andre halvdelen av turen. Vi måte gå ganske langt langs elva for å finne en plass å krysse den. Men vi gikk så vi sporet til en dyr i begge sider av elva så at den stakkars dyr hadde hatt det samme problemet som oss. Etterhvert fant vi en der plass vi kunne krysse elva, det samme plass som dyret hadde brukt.

Vi gikk opp en nordvent dal mot ryggen til den neste topp. Her var det 20-30 cm pudder. Det var sakte å gå opp etter allerede noen timer på tur og trist at vi ikke kunne kjøre ned samme plass. Toppen vi var på veien opp til var dobbelt: det var to topper som hadde akkurat samme høyde på 1060moh. De er knyttet sammen med en rygg som vi trodde skulle være enkel å gå. Det tok vi feil i, etter den første toppen klarte vi ikke å følge ryggen og vi måte kjøre ned sida og gå opp igjen om vi skulle gå den andre topp. Det var allerede ganske sent i dagen og sola hadde tatt sin del i den sida så vi bestemte å droppe denne toppen og kjøre ned til neste dalen istedet. Der utløste jeg en skred til som også var middel stor men den var vått. Denne turen var mest utenfor skredterreng men vi klarte likevel å utløse to skred i de få områder som faktisk var skredterreng.

Vi kjørte ned til Daudmannsvatnet og starte å gå opp mot Finnheimfjellet. De første 400hm var opp en nordvendte side som igjen hadde fanstaktisk finn snø. Og fantastisk treigt snø å gå opp på. Etter disse meterne var vi allerede tilbake på et populær fjellområde etter mange timer i plasser som ikke ser folk veldig ofte. Det betyr at endelig trengte vi ikke å trakke spor! Da gikk vi opp veldig fort opp Finnheimfjellet, kjørte ned uten å svinge mye og opp dagens siste topp Breidalsfjellet. Selv om det var spor opp toppen var denne ekstremt flat og vi hadde gått allerede nok flat denne dagen. Da måte vi begynne å lage spor igjen.