Tåketur over Storåsen, Spirdalsåsen ... - Skien (09.03.2025)

Tåka og det lave skydekket som i følge værmeldingen skulle lette på formiddagen, klamret seg fast og gjorde dette til en heller grå tur. Det var først helt på slutten at sola begynte å bryte gjennom. Men det gjorde egentlig ikke all verden, for jeg hadde kalkulert med at tåka kunne være gjenstridig, og av den grunn valgt en tur hvor jeg trolig ikke ville gå glipp av noen spektakulære utsyn. Bortsett fra Spirdalsåsen (180) da, hvor jeg hadde sett av andre turrapporter at utsikten skulle være fin.

Mye av rundturen ble gått på bilveier, traktorveier, eller over jorder. Etappene med vandring i terrenget gikk for det meste gjennom farbar skog, og her dukket det noen steder opp stier og tråkk som ikke ses på kartene. Det ble ikke mye knoting i uveisomt landskap, siden jeg hadde studert detaljerte kart nøye på forhånd. Mest kronglete parti var vel siste del av nedstigningen fra Spirdalsåsen (180), fra der jeg gikk under kraftlinja og ned til jordet på sørsiden av Dalsbygdvegen. Der ble det tendenser til baksing noen meter. Bratteste sted var nordsiden av kollen Vest for Solheim (168). Litt mer forsiktig ned der, men vanskelig var det absolutt ikke.

Det var jo etappen over Storåsen (211) og Spirdalsåsen (180) som var mest tidkrevende. Her var det mest kronglete landskap, med stup og bratte skrenter mange plasser. De andre åsene jeg gikk over var snillere og mer lettgåtte.

Mindre snø enn forventet i dette området. Mest barmark, og totalt gikk jeg vel maks 400 meter på snø. Den som lå igjen var heller ikke dyp.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene