Brennehov i Hjartdalsfjella (15.10.2024)
Geschrieben von siroho
| Entfernung | 3,6km |
|---|---|
| Höhenmeter | 247m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Brennehov (973m) | 15.10.2024 12:17 |
|---|---|---|
| Nord for Brennehov (962m) | 15.10.2024 13:13 | |
| Besuche anderer PBE | Fjellvegen-Hjartdal (504m) | 15.10.2024 11:24 |
Brennehov
I dag skulle vi bare ta oss en liten tur i skogen og hadde lagt en plan for hvordan komme til toppen av Brennehov på den greieste måten. Vi fulgte ovegas startsted men ville prøve en mer direkte rute.
Vi kjørte til Hjartdal opp forbi kyrkja og videre mot Hundemyr. Det er automatisk bom gjennom youpark. Vi hadde sett oss ut parkeringen fra sist vi var her inne og kjørte innover forbi setra og parkerte på en grei plass et stykke før Hundemyr.
Jeg hadde tenkt at de første 500 meter skulle være lettgått, men denne gangen ei. Det var frost på morgen så første dele av turen var på frossen og våt traktorveg i hogstfelt med skikkelige spor etter hogstmaskin. Vi kom oss oppover og så skulle vi videre oppover stien, men den var nesten ikke synlig, bare myrdrag på myrdrag oppover. Elgen og sannsynlig en jeger hadde nylig gått her så vi fulgte sporene. Greit å følge med på GPS-sporet så vi holdt oss på stien.
Vi passerte en liten kolle på høyre side så fulgte vi myra ned i dalen og så var det bare å holde retningen opp lia til toppen. Det var greit å gå her, men det dukket opp litt vindfall her og der som vi måtte styre unna.
Det tok ikke lang tid så var vi på toppen og fikk nyte en fantastisk skue over Brattefjell- Vindeggen landskapsvernområde. Det ble en matpause og vi så bort på toppen nord for oss. Der hadde ovega vært og der så det ut som det var enda bedre utsikt fra. Så vi bestemte oss for å gå bort dit. Det var ikke så mange meter ned og opp. Vi tok ut retningen og begynte på tur ned med da fikk i oss en trist syn. Foran oss lå det en hel skog med vindfall, umulig å gå over, her måtte vi gå rundt. Dette førte til at vi kom lengre ned enn ønsket, men greit nok.
Vi passerte myra i bunn og skulle da sette kurset opp mot toppen, da møter vi et nytt område med vindfall. Vi kommer oss opp på en rygg og derfra greit til toppen. Denne toppen er litt mer bar og åpen og litt brattere i kantene. En utrolig skue herfra. Snøhvite topper rundt oss, bare å nyte.
Så var det å komme seg tilbake til bilen. Vi hadde sett oss ut en veg for å komme ned til stien, som ikke er sti, men da møtte vi vindfallene igjen. Trist dette. Vi klarte å følge et dyretråkk som førte oss i retningen vi skulle. Her i lia fant vi også mye traktkantareller som vi måtte ta med oss. Vi prøvde å komme så langt nord så vi slapp å gå opp og ned i dalen og det gikk greit. Vi kom oss opp til "stien" og fulgte den tilbake til bilen.
Fint å gå i skogen nå på høsten, bra med sopp, fin utsikt, men resten glemmer vi.
Benutzerkommentare