21.8 km joggetur til Rassballhaugane 575 moh (12.10.2024)

Geschrieben von josokbakke (Ole-Johann Jøsokbakke)

Tourcharakter	Jogging
Tourlänge	3h 22min
Entfernung	21,5km
Höhenmeter	707m
GPS

Besteigungen	Grasåsen vest (557m)	12.10.2024
Besteigungen	Rassballhaugane (575m)	12.10.2024
Besuche anderer PBE	Short Sunderland L2167 minnestein (541m)	12.10.2024 14:41

Det kommer stadig vekk påfyll til listen over "Alle topper i Lier".
Så da blir det nye turer.
Nå har jeg 111 av 117.

Det var kjølig ca. 4 grader og regnbyger.
Perfekt vær for en slik tur.

Planen var å sykle, men på grunn av dårlig planlegging og forberedelser rakk jeg ikke å ta med sykkel fordi jeg var alt for sent ute til oppmøte på Kiwi Bama cup på Tranby. Etter å ha gjort plikten min der kjørte jeg til Svarverud etter å ha bunkret et lass med smågodt på Kiwi Lyngås. Så energilagrene var fulle da jeg startet på turen.

Det var litt kjedelig å gå på skogsbilvegen så jeg begynte å jogge. Jeg klarte å holde det gående stort sett hele turen. Kun et par bratte kneiker på veien og i terrenget opp til Rassballhaugane og Grasåsen måtte jeg gå.

Mesteparten av turen var på skogsbilveg. Det var sikkert dumt å jogge denne turen med null grunnlag, men jeg får håpe at jeg kommer meg unna skadefri.

Opp til Rassballhaugane var det vei nesten helt opp. Jeg måtte kun gå noen hundrede meter i terrenget. Området har blitt hugget, men det var null utsikt i skodda.

Det var en våt og dårlig sti fra skogsbilveien og inn mot minnesteinen til det britiske mannskapet som omkom under krigen da flyet deres ble skutt ned av tyskerne. Videre mot Maidalshytta var det tett skog, og så var det en krøttersti i tett krattskog som gikk videre opp mot Grasåsen. Også her har det vært hogst så det ble et parti med åpent terreng på toppplatået, men noe av den fine furuskogen var beholdt her.

Her møtte jeg på en fin elghund som syntes det var på sin plass å følge meg på turen. Det var hyggelig det, men jeg ble litt smånervøs for å bli offer for en nærsynt gamling som var løs på avtrekkeren... På vei tilbake ned forbi Maidalshytta hørte jeg noen som (sannsynligvis) plystret på hunden. Men den syntes at det var mer artig å følge meg. Det gjorde den noen kilometer nedover skogsbilveien. Den ville ikke snu så jeg lurte på hva jeg skulle gjøre. Jeg så at den hadde halsbånd med gps og sender, så jeg regnet med at eieren hadde full kontroll på hvor den var. Men jeg prøvde å snu å få den til å gå tilbake uten hell. Heldigvis kom det etter hvert en bil nedenfra og dette var sønnen til eieren av hunden. Så da var det problemet løst.

Da var det bare å jogge videre. Jeg klarte å ta feil i et veikryss ved Horntjern så da ble det en runde ned til Horn og noen ekstra kilometer...

‹

›