Breitinden på Senja (20.07.2024)

Amputert Nord-Norge-ferie i 2024. Men noe måtte det bli. På vei nordover merka jeg ved Trondheim at mobilladeren i leiebilen ikke fungerte. Dette var stress, for powerbanken viste seg å være i dårlig stand og heller et batterisluk enn batterihjelp. Derfor ble jeg veldig sparsom, og avhengig av å ha god tid på bensinstasjon, det endte med drøye 2 timer på Circle K i Nordkjosbotn noen dager etter Senja.

Dette betydde svært få bilder fordi jeg sparte og sparte på mobilen og hadde den avskrudd 90% av tida. Men det var jo flott å komme til Senja og gå oppover fra Svarthola ved Medfjorden. Utrolig vakkert her, men selvsagt kom det etterhvert et lite slør på himmelen, jeg får sjelden full uttelling oppi nord på tross av at Nord-Norge er landets sommerlandsdel nummer én...!
Jaja, det er normalt å kose seg i solskinn og nedbørsfritt varmt vær. Jeg gjorde jo tross alt det jeg også! Satte opp teltet på en fin plass med fjordutsikt og ruslet mot Breitindvatnet.

Traff hyggelige folk på vei ned fra Breitinden da jeg var på vei oppover brattene. Denne ruta
var både morsom og luftig. På tørt føre utelukkende gøy, og hva er poenget med å dra hit når det er vått...?!

Da jeg kom til topps var himmelen såpass disig at bildene ble altfor gråe etter min smak. Været i virkeligheten var finere enn som så, men ikke som jeg drømte om. Utsikten både vakker og ødelagt. For man ser dessverre vindturbinhelvetesparken et sted på Kvaløya som en svært naturlig del av utsikten fra flere av Senjas topper. Selvsagt ikke Breitindens skyld dette. Jeg tenkte på Åges "Mitt land mitt land" og føler meg dessverre sikker på hvor landet er på vei... Men for all del, rått å se mot nordtoppen og fjordsystemene, de takkete småtindene rundt og storhavet i bakgrunnen!

Men hva var det jeg hadde i sida på høyrekneet? Noe som satt fast! I all verden...??!! En vaskeekte flått! Min første noensinne, og den fikk jeg altså på Breitinden på Senja!!!

Vent litt, jeg fikk den neppe på meg på toppen, den ble nok med til topps fra buskaset der nede. Men flått på Senja?? Hallooo... Sånn har verden blitt...
Jeg fikk røska den av og koste meg mer på toppen. Men var trøtt etter lang kjøretur og ville etterhvert ned til teltet for å slappe av.

Møtte noen trivelige folk nede i lia, og etter en prat med de bestemte jeg meg for å ta meg et bad i Breitindvatnet. Tipper de så meg kaste meg uti 2-300 høydemeter under der de var i flanken. Dette badet var himmelsk og fremkalte følelsen av det gode liv! Jaja "Magda" (for jeg kaller deg det som "straff"), dette gikk du glipp av fordi du ikke ville mer for noen måneder sia...

Jeg følte nok på noe som kan kalles for lykke ved teltåpninga den kvelden med vakker midnattssol. Fikk ikke tatt bra nok bilde av den. Og her i nord flyter dag, natt og dag igjen over i hverandre, og nå husker jeg ikke når på døgnet jeg tok bildene utover Medfjorden, hvor skodda så ut som digre fossefall rundt Segla. Segla er for alltid toppen der hvor ei russisk dame fikk meg til å spille rustne fiolintoner på toppen i august 2018. Rustne fordi fingrene ble følelsesløse i sen-august-frosten...

Jammen oppdaget jeg ikke nok en flått, denne gang i ankelen. Fikk vekk denne også, men begynte å tenke "hvordan skal dette gå her i nord?"