Hiåsvarden (04.05.2024)

© Håkon Knappen

PF100-topp i Sigdal. Jeg kjørte inn langs Gryteelva og parkerte bilen der hvor stien til Hiåsvarden går opp.

Nederste del av stien er ikke mye å skryte av. Litt oppe i lia er det et hogstfelt, og stien har vært brukt som tilfartsvei for skogsmaskinene. En ting er de stygge hjulspora de maskinene etterlater, en annen ting er at jorda virket å gå mer eller mindre i oppløsning. Jeg følte jeg gikk i kvikkleire det første stykket. Naturligvis har vårløsningen sin rolle i dette, og det vil sikkert bli fastere utover våren.

Etter hogstfeltet så endret stien seg. Det ble vesentlig hyggeligere å gå videre. Stien er fortsatt bred, og tilsynelatende har det kjørt noen ATV’er her.

Etter hvert som man nærmer seg toppen endrer vegetasjonen seg. Nede ved veien er skogen tett, med gran som det vanligste treet, mens det blir mer glissent i vegetasjonen høyere opp, og da er det furua som er dominerende. Svabergene og myrene blir også mer vanlig.

Jeg kunne følge stien nesten helt til toppen, men måtte forlate denne de siste 100 meterne. Det ble en grei skuring i åpent lende.

Hiåsvarden er en tydelig topp, men egentlig uten voldsom utsikt. På vei opp dukket det opp enkelte steder hvor det er litt utsikt, men på toppen er vegetasjonen i stor grad i veien.

Ned igjen gikk jeg samme vei jeg kom opp.