Utsikt fra Laguna Torre mot Cerro Torre (17.12.2023)
Geschrieben von Erling (Erling Juul)
Startpunkt | Laguna Torre p-plass. (425m) |
---|---|
Endpunkt | Laguna Torre p-plass. (425m) |
Tourcharakter | Wanderung |
Tourlänge | 8h 34min |
Entfernung | 21,4km |
Höhenmeter | 675m |
GPS |
Besuche anderer PBE | Laguna Torre p-plass (425m) | 17.12.2023 08:45 |
---|---|---|
Laguna Torre (635m) | 17.12.2023 11:41 | |
Mirador Maestri (800m) | 17.12.2023 13:40 |
På søndag følte jeg meg i god form etter en kortere fottur dagen før, og etter en skikkelig frokost, innkjøp av en baguette, sjokoladekake (!), vann og cola var jeg klar for en litt lengre tur inn til Laguna Torre.
Fjellstøvler og vandrestaver var en del av bagasjen min, men strengt tatt hadde det sikkert holdt med Salomon trekkingsko på søndagsturen min. Staver synes jeg er kjekt å ha uansett.
Hovedmålet for turen var et brevann nedenfor Cerro Torre hvor breene kalver. Cerro Torre var blikkfang på mesteparten av turen. Og for et fjell. Med sine 3128 moh raget det høyt over dit jeg kom ca 800 moh. Egentlig er det bare en nål, men antagelig verdens største, men det er jo også et fjell. Jeg tror dette er verdens råeste fjell. I betydningen vanskelig å klatre og stort sett begredelig vær med mye vind og nedbør samt isglasserte topper. Torre Egger ved siden av skal visstnok være vanskeligere å klatre, men det er jo mindre da. Muligens kan Trango eller andre topper i Karakoram konkurrere med råskapen, men er været like begredelig der da? At jeg fikk pent vær på Cerro Torre var kald beregning:-)
Jeg var jo eksepsjonelt entusiastisk på denne turen; jeg er jo vanligvis en ganske jordnær type som ikke så lett lar meg rive med, men synet innover mot Cerro Torre og de andre nålene i fjellet fikk meg til å måpe. Fjellet til høyre for Cerro Torre er Torre Egger, og så er det Punta Herron og Cerro Standhardt som er fjellene i denne spektakulære kvartetten.
På vei innover mot Laguna Torre møtte jeg et par norske jenter som var på en tre-dagers telttur i området rundt Fitz Roy. Den ene studerte i Santiago. Må jo selvfølgelig slå av en prat når man hører nordmenn; det er jo ikke så mange av oss, og enda færre på fjelltur i Patagonia. Det er flere teltplasser oppe i fjellet man kan bruke med toalett til og med; visstnok ikke med særlig standard i følge de norske jentene.
Lenger oppe i dalen kom jeg i prat med en tsjekker som benyttet pensjonisttilværelsen til en 5-ukers rundtur i Patagonia, mest Chile, men også Argentina. Han reiste sammen med fire andre, men i dag var han alene på tur. Han hadde en PhD, og hadde skrevet bok om hvordan bruke pensjonisttilværelsen. Interessant å prate om politikk, økonomi og natur med ham.
På returen ned dalen skjønte jeg etter hvert at jeg kom til å bli litt solbrent. Jeg hadde jo smurt meg inn med høy faktor, men ikke ofte nok tydeligvis. Det gikk jo greit med meg ned dalen likevel, litt støl etter hvert riktignok, men siden Cerro Torre forsvant litt ut av synet siden jeg hadde den i ryggen, begynte jeg å fotografere andre ting enn bare fjell og snø.
Rett etter at jeg var ferdig med søndagsturen kjørte jeg bort til kafé Mathilda hvor jeg fikk meg en kaffe. Det var såpass bra temperatur i byen at den ble inntatt utendørs. Tror det var over 20 grader. Deilig med en dusj på hotellet etterpå, og så gikk jeg til restaurante Monte Roja hvor jeg spiste en god hamburger.
Uten forkleinelse for norske fjell, men dette var årets fottur altså:-)
Benutzerkommentare