Mount Korab - Høyeste fjell i Albania og Nord-Makedonia (20.09.2023)
Geschrieben von Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Startpunkt | Radomirë (1.263m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Bergtour |
| Tourlänge | 6h 23min |
| Entfernung | 21,4km |
| Höhenmeter | 1.915m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Mount Korab (2.764m) | 20.09.2023 |
|---|
Etter en god frokost på hotellet i Peshkopi, kjørte vi innom en matbutikk her og kjøpte med oss diverse chips, nøtter og kjeks til turen. Kjørte deretter opp til Radomirë, som ligger på 1260 moh. En svingete og bratt vei på slutten. Vi parkerte i en liten lomme ved stistart like ved en restaurant. Her er det skilt mot toppen. Fikk ikke akkurat inntrykk av at det er veldig populært å ta denne turen. Det var kun EN annen bil som stod parkert her og det var vel kun to biler det var plass til, så nå var det fullt. Hadde på forhånd lest at det var vanlig å gå hele turen uten å treffe på så mange andre.
Fin merket sti oppover. Passerte en del skur. Bratte og flotte fjell rundt oss. Gikk gjennom dalen hvor elven Veleshicë renner. Friskt og deilig vann som er trygt å drikke. Stien vi fulgte forduftet lenger inne i dalen. Terrenget er uansett såpass lettgått at det ikke gjør noen ting. Vi gikk opp en rygg og kom inn på hovedstien lenger oppe. Fjellene i Albania er virkelig vakre. Minner på mange måter om Dolomittene. Traff på en kar som hadde vært på toppen. Han angret på at han hadde startet såpass tidlig, fordi han ikke hadde fått utsikt, men mente vi kom til å få det.
Temperaturen var perfekt. Rundt 15 grader og sol. Høydemeterne gikk unna og vi kom omsider opp til skaret på rundt 2600 moh. Nydelig utsikt rett inn i Nord-Makedonia. Vi gikk opp den siste kneiken og ankom toppen av Mount Korab, eller Golem Korab, som den også blir kalt. Den er det høyeste punktet i både Albania og Nord-Makedonia og det fjerde høyeste fjellet på Balkan. Et stort skilt her oppe med navn, høyede og klistremerker fra diverse land og klubber.
Her traff vi på et turfølge fra Nord- Makedonia. I samtalen vår med dem, ble jeg pent bedt om å bare si “Makedonia”. De mente det offisielle navnet på landet var idiotisk og bare politisk motivert. Det sa vi oss helt enig i. Han ene jobber som guide. Han forklarte at han ikke er IMFGA-sertifisert, men at han kan guide enkle fotturer og lavterskel skiturer, på samme måte som en turleder i DNT.
De stod her med lue, jakker og bukser mens vi satt der og svettet i shorts og t-skjorte. Men dette er ikke noe nytt. Jeg har fått inntrykk av at det er en norm å kle seg etter årstiden og ikke etter vær og temperatur i en rekke utenlandske land.
Mens vi hadde matpause fikk vi øye på en kar som også kom opp fra den makedonske siden av fjellet. Han kom gående i motorsykkel-klær og en røyk i munnen, pustende og våt av svette. Han var fra Litauen og på roadtrip med motorsykkelen gjennom en rekke land.
Etter noen bilder tok vi fatt på returen. Vi hadde sett på kartet at det gikk en sti som rundet nordsiden av fjellet. Vi bestemte oss for å ta denne ruten og dermed få en rundtur. Da fikk vi samtidig vært “ordentlig” innom Makedonia også. Nedover denne fjellsiden er det satt opp gule og svarte stenger i jorden. En av dem vi traff på toppen fortalte at disse viser vei i dårlig vær og markerer trygg rute ifm snøskred. Mount Korab er også en veldig flott skitopp.
Flott sti videre nedover i dalen. Et drømme-terreng. Skal sjekke ut om det arrangeres noen ultraløp i disse fjellene. I så fall er jeg veldig interessert. Vi kom omsider ned på en åpen slette like før det går nedover mot Radomirë. I bakgrunnen ruver Maja e Radomirës. Rett og slett et fantastisk område.
På denne sletten gikk det en flokk med sauer foran oss. Jeg løper litt foran Natasha før hun plutselig roper “Endre, pass deg!”. Jeg tar et raskt blikk opp mot høyre og ser to hunder komme i full fart mot meg. Jeg løper alt jeg kan opp i skråningen på motsatt side og plukker med meg en stor stein på veien. Jeg klyver opp på en kampestein og gjør meg klar til å forsvare meg. De to hundene stopper da de ser at jeg er utenfor rekkevidde. De snur seg og løper deretter mot Natasha. Jeg ser henne ikke fra min vinkel, men roper på henne. Jeg hører skriking. Omsider kommer hun opp skråningen uten de to hundene etter seg. Hun hadde pepperspray i den ene hånden, men hadde ikke brukt den. Da vi stod her, kom gjeteren som eide hundene. Han skjeller meg ut på Albansk. Jeg forstår ikke hva han sier, men når han begynner å gestikulere “kasting med hånden”, forstår jeg at han ikke likte at jeg var på vei til å kaste stein på hundene hans. Han gestikulerer deretter “biting i fot”, som sikkert betyr at hundene ville bitt meg dersom jeg hadde kastet stein på dem. Jeg står på kampesteinen med en stor stein i hånden og forsøker å forklare på engelsk at vi ble redd, men det var nytteløst. Vi kommer oss deretter videre.
Jeg hadde på forhånd lest en anbefaling om å være obs på aggressive og potensielt farlige gjeterhunder i fjellene i Albania. Jeg delte aldri dette med Natasha. Når vi likevel ikke hadde sett en eneste hund hele dagen, tenkte jeg vi kom til å slippe unna.
Lenger nede fikk vi øye på flere saueflokker med hunder som voktet dem. Vi tok derfor noen omveier slik at vi kunne holde dem på trygg avstand. Utfordringene stod i kø. Lenger nede møtte vi på flere okser som stod på stien. I starten tok vi omveier rundt dem gjennom buskas oppe i fjellsidene, men etter å ha møtt en bonde som snakket engelsk og forklarte at de ikke var farlige, gikk vi bare rett forbi dem.
Like før vi kom ned til Radomirë, møtte vi på flere løshunder. Tre eldre karer kom da gående med hver sine hester på vi mot oss. Den ene kastet steiner etter løshundene. Det var tydelig at de ikke likte dem. Den tannløse mannen smilte til oss og sa noe på albansk som jeg tipper betyr noe slikt som “Det er bare å pælme stein etter dem!!” før han gjorde nettopp det. Hundene løp og vi smilte til mennene før vi fortsatte nedover.
Så ikke noe mer til hundene før vi var tilbake ved bilen. Skiftet om til tørre klær og kjørte tilbake til Peshkopi på kvelden. En fantastisk tur i snilt terreng med sinte gjeterhunder som sørget for spenning på slutten. Det var ikke lett å finne en restaurant i Peshkopi, så vi endte opp med å spise på et annet hotell enn det vi bodde på. Det sier litt. Takk for turen, Natasha!
Ruten vår
Benutzerkommentare
Alltid spennende å lese
Geschrieben von river 28.10.2023 11:21Det er alltid spennende å lese dine turrapporter. Du skriver veldig bra og levende !
Sv: Alltid spennende å lese
Geschrieben von Fjellsamleren 07.11.2023 09:49Tusen takk for det, Chris!
Veldig kjekt å høre.