Ryltesteinbrotet, Synsnuten og Ræpeholåsen på Hardangervidda (17.09.2023)

Geschrieben von Erling (Erling Juul)

Startpunkt	Heinelvi p-plass. (968m)
Endpunkt	Heinelvi p-plass. (968m)
Tourcharakter	Wanderung
Tourlänge	9h 33min
Entfernung	23,1km
Höhenmeter	793m
GPS

Besteigungen	Ryltesteinbrotet (1.282m)	17.09.2023 11:49
	Synsnuten (1.272m)	17.09.2023 14:40
	Ræpeholåsen Nord (1.323m)	17.09.2023 17:04
	Ræpeholåsen (1.324m)	17.09.2023 17:09

I serien over vanskelig tilgjengelige pf100-topper i Buskerud var turen nå kommet til Synsnuten langt øst på Hardangervidda. Forutgående undersøkelser viste at det ikke var noen spesielt lett adkomst til denne toppen.

Skibestigning ble vurdert i mars-april, men veien inn til Ossjøen er vinterstengt, og jeg syntes at anmarsjen fra sørsiden var i lengste laget, så det hadde jeg slått fra meg. Med badejolle eller våtdrakt kan jo utløpet av Ossjøen forseres, men jeg eier ikke noen av delene, så det var ikke et alternativ. Det er jo mange hytter og båter langs Ossjøen, men det blir for mye organisering med å få tak i båtskyss, så det alternativet ble også kansellert. Dermed gjenstod eneste realistiske alternativ; å kjøre til enden av veien litt vest for Ossjøen.

Nils er også med på ekspedisjonen og tilfører ytterligere et par mål for ekspedisjonen som bestigning av Ræpeholåsen og Ryltesteinbrotet siden de hadde litt lattervekkende navn.

Vi drar hjemmefra ved 07 en søndagsmorgen og er klar for fottur i veldig bra høstvær ca kvart over 10. Bra tempo oppover, men det blir litt diskusjon om vi skal velge stien på nordsiden av Ryltesteinbrotet, og dermed gå nedover til Ossjøen igjen eller følge stien litt lenger oppover for deretter å gå ut i terrenget. Vi velger det siste og når Ryltesteinbrotet etter drøyt 1,5 timer. Det var fin utsikt der oppe og en gedigen varde.

Deretter kom turens mest traurige parti; vandringen mot Synsnuten, og spesielt de lavereliggende partiene ved Grottjønnan. Myr, stein, vann og bekker gjorde det seigt å gå i terrenget. Humøret bedret seg heldigvis på toppen av Synsnuten som vi ankom litt før kl.15. Det gikk ikke akkurat fort med meg. Nesten to timers vandring i fortsatt litt tungt terreng og så var vi på toppen av Ræpeholåsen. Her hadde vi turens fineste utsikt, og sola var såpass lavt nå at lyset også ble bra.

Etter Ræpeholåsen ventet en ny strekning med tungt terreng med vierkratt og myr selv om det var nedoverbakke. Det var deilig å nå stien slik at vi slapp de høye kneløftene på de siste fire kilometrene frem til bilen igjen.

Veldig fornøyd med å ha gjennomført turen selv om terrenget ikke var så fint å gå i. Kanskje lettere med en lang skitur fra Jønndalen hvis målet er å komme seg på Synsnuten?

Høydepunktet på turen ble podkastserien «Radio Utslagsnes» i bilen på vei hjem. Ble en del latterkuler som i alle fall holdt oss våkne på kjøreturen.