Endelig. Har lenge hatt et ønske å kunne gå en ordentlig travers men før nå har jeg ikke fått det til (les har vært for redd). I dag fant jeg ut at jeg skulle prøve da jeg håper på å gå Soria Maria senere i uka og ville prøve meg på en "lett" versjon før alene. Starten opp var tungt men jeg fikk høre lyden fra noen kule fugler som hjalp til. Når jeg kom meg opp til Rundheia fikk jeg se igjen (Rundheia var en ti på topp tidligere og jeg tenkte da at det hadde vært kult å kunne gå til toppen der en dag) hvor fantastisk hele traversen så ut. Jeg bevegde meg sakte men sikkert bort første oppstigning mens jeg pratet med familien i Bulgaria. Det ble lettere enn jeg hadde fryktet opp til første topp og etter det var det bare å konsentrere på der jeg gikk. Brukte litt tid og mye krefter opp til selve Mjeldskartinden og her ble det en bittelitten pause før jeg fant ut at jeg ville bare fortsette da det begynte å komme noen mørke skyer. Veien ned herfra mot Gråtind var faktisk det skumleste på hele turen og her måtte jeg gå forsiktig og se etter beste rute ned. Nede mellom de to fjellene var det å bare fortsette oppover mot Gråtinden. Her igjen var det kanskje den vanskeligste oppover delen av hele turen. Men til slutt kom jeg meg opp til Gråtinden. Her spiste jeg litt til og bytte skoene mine da jeg hadde begynt å få gnagsår. Gikk videre nedover forbid kvitbergfjellet også ned til bilen. De siste km ned grusveien og til bilen var tungt men ellers var det bare fantastisk. Er så glad jeg endelig fikk prøvd meg og fikk gjennomført denne type turen.
Benutzerkommentare