Gråfjellet i Samnanger (10.06.2023)

Av en eller annen grunn har Gråfjellet endt opp med å stå igjen som ubesteget for min del, omringet av andre topper jeg har vært på. Det var på høy tid med en tur til denne, og det passet fint denne dagen.

Jeg og Natasha kjørte til Kvitingen, hvor vi parkerte. Hun skulle sykle tilbake til Begen via Os, mens jeg skulle kjøre. Da hun hadde satt seg på sykkelen og begynt å trø, skulle jeg bare sjekke om jeg hadde husket å låse bilen. Jeg kunne ikke finne nøkkelen, og visste med det samme hvem som hadde den. Jeg skrek av full hals, men Natasha hadde kommet ut av synsvidde. Hun hade mobilen i baklommen, og det var ikke dekning her inne. Jeg løp opp til det eneste huset som ligger her inne. Der var det en hyggelig fyr som jobbet utenfor. Jeg fikk låne telefonen hans og forsøke å ringe henne med denne, men det hjelper lite om han har dekning når Natasha ikke har det, og heller ikke har telefonen tilgjengelig. Jeg sa eneste mulighet var å kjøre etter henne. Fyren var skeptisk til dette og mente forspranget hennes var for stort. Jeg sa vi måtte prøve, for jeg MÅTTE ha den bilnøkkelen. Det ville blitt en håpløs situasjon for begge dersom jeg ikke fikk denne.

Så da satte vi oss i bilen hans og durte avgårde i høyt tempo på den smale veien ut av dalen. Jeg ble overrasket over hvor langt Natasha hadde kommet. Vi nådde henne omsider igjen, og hun ble nokså overrasket over å se meg i bilen til en tilfeldig person. Jeg fikk bilnøkkelen og vi kjørte opp igjen til Kvitingen. Under kjøreturen fikk jeg også vite at han ikke bor fast i huset sitt ved Kvitingen, men leier dette ut. I år skulle han leie ut huset til arrangørene av Oslo-Bergen Trail. Nyttig info. Jeg takket så mye for hjelpen til karen. Endelig kunne jeg starte på turen til Gråfjellet.

Fulgte anleggsveien nordover noen hundre meter og deretter videre på et hjortetråkk. Kom etterhvort inn på en bedre sti, men denne bare forduftet i tettvokst vegetasjon ved flere anledninger. Over tregrensen ble alt bedre. Fulgte en av de mange ryggene oppover mot toppen. Dype dalsøkk med elver skiller disse ryggene fra hverandre.

Mye snørester i år og dermed store og flotte partier å løpe nedover på. Deilig å kjøle ned beina i denne varmen på vei opp også. Fin varde og utsikt på toppen. Stod her en stund og nøt den småkjølige luften før jeg returnerte. Holdt samme kurs et lite øyeblikk før jeg valgte å holde mer mot venstre. Jeg havnet rett nede i et bratt juv med en elv. Krysset dette juvet og fortsatte videre ned på andre siden mens jeg traverserte mot høyre. Kan vel ikke si at denne varianten var noe særlig bedre enn den jeg valgte opp. Ble mye klyving og brøyting gjennom busker og kratt. Kom omsider ut på en av myrene som jeg hadde krysset på vei opp og fulgte så hjortetråkket tilbake til anleggsveien og parkeringen ved Kvitingen. En flott tur i variert terreng!

Kart