Store Hollendaren (15.04.2023)  

For å utnytte de siste dagene med finvær før en regntung uke ventet i Tromsø avtalte jeg med noen kollegaer å dra ut til Grøtfjorden fredag ettermiddag og overnatte der til lørdag for å ta turen til Store Hollendaren. Jeg var også gira på å få med meg Tromsø arctic skimo på fredag, så etter å ha fått sett avslutningen på herrenes løp tok jeg turen utover til Grøtfjord camping for å møte de andre. Vi bestemte oss for at en tidlig start var å foretrekke, så vi kom oss relativt tidlig i soveposene.

© Truls Karlsen

Lørdag morgen pakket vi sammen sakene etter frokost, og var klare til å ta fatt på Hollendaren i 9-tida. Første del av turen lå i skyggen, og med mildværet som har vært i det siste betydde dette klink skare. I starten gikk det fint, men vi bestemte oss etterhvert for å legge om til skarejern for de som hadde det og booting på resten. Jeg hadde med stegjern og isøks, som egentlig var ment for toppstøtet, men her kom stegjernene til sin rett. Stegjernene så ut til å være den raskeste metoden i dag. Isøksen var det egentlig ikke noe bruk for her, men det ble litt dårlig med plass på sekken, så jeg tok den bare i hånden. Vi fortsatte på dette viset fram til en liten knaus på ca 420 moh. hvor solen var kommet fram. Her tok vi en liten pause, før vi bestemte oss for å fortsette bootingen opp til neste knaus, ettersom en gruppe som lå foran oss så ut til å slite med å komme seg opp på ski. Etter dette kunne vi fortsette med ski på beina heile veien til toppen, i et nydelig vær!

© Truls Karlsen

Herifra til Hesthamarvatnet var det mer eller mindre grei skuring i behagelig vårslusj. Ettersom vestsiden av vannet lå i solsiden, og vi så noen tidligere ras i siden, bestemte vi oss for å traversere med 15-20m avstand. Vel oppe var alle de verste partiene unnagjort, og vi tok en lunsjpause.

© Truls Karlsen

Etter en god pause var vi klare for toppstøtet, og vi la i vei. Var begynt å bli en del folk nå, ikke helt overraskende. Var nok flere som hadde samme tankegang som oss. Etterhvert som vi tok høyde ble utsikten bare bedre og bedre, nordsida av Kvaløya er virkelig noe for seg selv!

© Truls Karlsen

Til slutt nådde vi "skitoppen", og jeg tok med meg isøksen for å se hvordan den siste biten til toppunktet var. Kom meg greit opp på nest høyeste punkt, men selve toppunktet var dekket av løssnø, så jeg nøyde meg med å komme meg opp rett under og legge en forsiktig hånd på toppen. Rimelig luftig! De andre prøvde seg litt rundt toppunktet, men så nok ikke helt poenget i å vase rundt oppe i steinene.

© Truls Karlsen

Etter en lang foto- og matpause på toppen var det dags for nedkjøring. Topphenget var rimelig oppkjørt, med antydning til skare så nedkjøringen ble så som så. Jeg starta mer eller mindre rett ned, men kjørte utover mot vestsiden, hvor snøen var mye bedre. Videre var det cruising ned mot vannet. Her bestemte vi oss for å kjøre en og en. En annen gruppe var på tur opp under oss, så vi måtte i tillegg vente på disse. Da det var min tur begynte jeg å kjøre litt tidlig, da jeg trodde gruppen bevegde seg raskere enn de gjorde, så det endte opp med at jeg måtte stå og vente i siden. Dette var en dårlig vurdering fra min side ettersom jeg ble stående noen minutter i utløpssonen. Vel nede gjenstod noen bakker med fin snø, før vi var tilbake i skyggesonen. Her ble det en del skrensing og rolig kjøring på skaren, før vi traverserte ut i siden under Vågstinden etterseom denne siden lå i solen. Vi hadde et håp om at solen hadde fått stått på lenge nok til å myke opp snøen, men det var fortsatt ganske hardt her. Fikk allikevel satt noen fine svinger før sjarmøretappen gjennom ura ventet.

© Truls Karlsen

Vel nede ved bilen pakket vi sammen sakene og kjørte tilbake til Grøtfjorden for å spise og nyte ettermiddagssola. Utpå kvelden dro de andre hjem, mens jeg bestemte meg for å ta en natt til ute, så jeg kjørte til Nonsfjellneset og slang opp teltet. Her fikk jeg nyte de siste soltimene i ro og fred, kun med rype og oter som selskap.

[[image:Trukar_20230419_643f958ca6964.jpg|Fin avslutning på dagen|

En skitur til Store Hollendaren har stått høyt på ønskelisten lenge, og turen skuffet absolutt ikke! Dette ble en tur med flere småspennende momenter, og en fantastisk utsikt på toppen. Med andre ord, midt i blinken! Skikjøringen var for det meste gøy, selv om føret var av ganske varierende kvalitet.

Takk for en super helg ute!