Etter Vorafjellet lot jeg bilen stå der den stod og akte på skia så langt det gikk på veien nordover før jeg bar dem et kort stykke opp til bommen til Jøldalen. Der tok jeg på fellene og labbet i vei i terrenget mot Skamfjellet. Mens den første turen ble mye lettere enn forventet, ble denne adskillig tyngre. Snøen var våt, tung og dyp, og fellene klabbet så det ble dobbel brems. Framdriften var elendig da jeg måtte stoppe og banke av skia for hver 10. meter innimellom. Men det var uaktuelt å gå fiskebein i den dype snøen, så jeg klabbet videre. Måtte stoppe så ofte at jeg ble kald i den økende vinden. Desto gladere for å nå toppen der det blåste kraftig og regnet litt. Fin utsikt her også det jeg kunne se for skydekket. Returen gikk lettere, og da jeg kom tilbake til bilen var det blitt +4 grader.
Benutzerkommentare