San Jacinto Peak. (05.11.2022)
Geschrieben von Erling (Erling Juul)
| Tourcharakter | Wanderung |
|---|---|
| Tourlänge | 7h 43min |
| Entfernung | 17,7km |
| Höhenmeter | 909m |
| GPS |
|
| Besteigungen | San Jacinto Peak (3.302m) | 05.11.2022 12:19 |
|---|---|---|
| Besuche anderer PBE | Toppstasjonen Palm Springs Aerial Tramway (2.580m) | 05.11.2022 08:11 |
| Ranger stasjon San Jacinto Peak. (2.560m) | 05.11.2022 08:25 | |
| Emergency Shelter San Jacinto Peak. (3.255m) | 05.11.2022 12:00 |
Planen for California-turen var å kjøre kystveien fra San Francisco til Los Angeles, og bruke noen dager på det, for så å ha noen dager i Palm Springs med bestigning av San Jacinto Peak. Men etter å ha kommet til et hotell ved flyplassen i San Francisco og våknet veldig tidlig fredags morgen og sjekket været fant jeg ut at den planen ikke var helt optimal. Været på lørdag skulle være best med lite vind, også søndagen var akseptabel, men noe mer vind. Utover i etterfølgende uke var det meldt snø og storm på San Jacinto Peak. Jeg var ikke veldig gira på hverken snøvassing eller vind, så derfor endret jeg planene, lå i senga på hotellet og bestilte overnatting i Palm Springs, kjøpte billett til tidligste avgang med gondolbanen fra Palm Springs på lørdag og kjørte av gårde lenge før det ble lyst sørover til Palm Springs. Det ble mye Cola-drikking på veien for å holde fokus, men jeg kom frem og la meg til å sove rett etter solnedgang som var i 7-tiden.
Våknet ved 4-tiden, pakket turutstyret og kjørte av gårde for å slappe litt av på en Denny's-restaurant hvor en meget kraftig frokost ble inntatt; hadde knapt behov for å spise på fjellturen. Etter det var det å kjøre helt opp til nederste stasjon for Palm Springs Aerial Tramway og vente til første avgang som var klokken 08.
Gondolbanen var en fin opplevelse i seg selv og tok meg fra 805moh til 2596moh. Jeg gikk av gårde med en gang og de første metrene var det nedoverbakke slik at laveste punkt ble cirka 2570 moh. Etter 3-400 meter er det også påbudt å melde seg for en Rangerstasjon hvor jeg fylte ut et skjema for en gratis tillatelse til å gå inn i villmarken og bestige San Jacinto Peak. Jeg fikk også med meg et kart over området, men det samsvarte bra med kartet i Peakbokk-appen, så det var appen jeg brukte oppover for å bekrefte at jeg var på riktig vei. Stien var stort sett lett å følge i skogen oppover, så det var ingen problemer egentlig. Jeg hadde noen drikkepauser oppover, og tok det ganske med ro. Jeg hadde målsetting om å nå toppen innen fire timer, noe jeg hadde klart, hadde jeg ikke tatt en lengre pause ved "San Jacinto Summit Hut Shelter". Der kledde jeg også på meg litt varmere ytterklær og lue siden jeg antok det var litt vind på toppen. Tror det bare var drøyt 100 meter videre til toppen fra hytta. Jeg gikk med Crispi Bessegen fjellstøvler oppover som hadde virkelig godt grep på granitten; det virket som en del andre strevde litt med fotfestet, men jeg kunne enkelt passere de bratteste partiene.
Toppunktet var ledig da jeg kom selv om toppområdet var folksomt, så satt meg ned der oppe og fikk noen til å ta bilder av meg på det absolutte toppunktet. Formidabel utsikt i alle retninger fra toppområdet ut over ørken, skog og noen enda høyere fjell lengre nord. Jeg trodde det gikk an å se Los Angeles fra toppen, men jeg er ikke så kjent at jeg kunne se dit. Jeg var veldig fornøyd med å nå toppen i så bra vær og tilbrakte litt tid der oppe. Utsikten er ikke sånt jeg faller i staver for, liker bedre utsikten fra mer alpine fjell, men det var jo flott likevel.
Etter hvert var det tid for å gå nedover, og det var først ved returen jeg merket de ubehagelige konsekvensene med høyden ved at jeg fikk en lett hodepine. Det var ikke noe som satt meg ut, men jeg drakk en del cola og vann, men hodepinen forsvant ikke helt før underveis i gondolbanen. Jeg tror årsaken er at jeg puster mye på vei oppover, men når jeg når toppen er det ikke behov for så mye oksygen, pustefrekvensen går ned, og så har jeg antagelig ikke god nok pusterefleks, og er heller ikke akklimatisert for denne turen. Så jeg får ikke i meg nok oksygen på vei ned. Det er min teori da. Fint at toppen ikke var mye høyere, for denne dagen hadde en topp på 3800 moh vært ganske ubehagelig.
Vel nede ved ranger-stasjonen leverte jeg inn tillatelsen og pratet litt om turen. Da var det bare noen hundre meter igjen til gondolstasjonen. Jeg så meg litt rundt der også og beundret utsikten, som jeg fortsatt ikke fikk gåsehud av. Etter hvert var det på tide å ta gondolbanen ned igjen. Det ble en hyggelig opplevelse med stående allsang på vei ned i ørkenen rundt Palm Springs.
Jeg har tatt med trackingen for Gondolbanen i Palm Springs som gjorde denne turen mulig i en egen "turrapport": https://peakbook.org/tour/484034/Gondolbane+Palm+Springs..html
Benutzerkommentare