Rásttigáisá - høyest i Tana og Lebesby (25.09.2022)  

Rásttigáisá 1067 er det høyeste fjellet i både Tana og Lebesby kommune.

Tana kommune

Det nordsamiske navnet på Tana er Deatnu. Tana kommune grenser mot Finland (sør), Karasjok (SV), Porsanger (V), Lebesby og Gamvik (NV), Berlevåg (NØ) og Båtsfjord, Vadsø og Nesseby mot øst - tiisammen åtte kommuner. Det er derfor naturlig at kommunen er et geografisk og kommunikasjonsmessig knutepunkt i Øst-Finnmark. Innbyggertallet er ca. 2800. Befolkningen er i stor grad samisk og spredt over hele kommunen. Totalareal er på 4051 km². Tettstedet Tana bru med vel 700 innbyggere er senter i kommunen. De viktigste næringsveiene er jordbruk, reindrift og bergverk.
Tanaelva er Norges 3. lengste elv (ca, 800 km) og kjent som den største lakse-elven i Norge. Elven danner grensen mellom Norge og Finland, og begge lands innbyggere har fiskerett i elven. Tanamunningen er et av Europas største deltaområder for våtmarksfugl.
Tanas kommunevåpen - tre båter i gull - symboliserer elvebåtens betydning som tradisjonelt fremkomstmiddel på Tanaelva.

Lebesby kommune

Lebesby kommune (nordsamisk: Davvesiidda gielda, kvensk: Lebespyyn komuuni) grenser i nordvest mot Nordkapp, i nordøst mot Gamvik, i øst og sør mot Tana og i vest mot Porsanger. Kommunen består av Bekkarfjord, Veidnes, Lebesby, Kunes, Dyfjord, Nordmannset, Ifjord og Kjøllefjord. Folketallet er på vel 1200 hvorav ca. 880 bor i tettsted Kjøllefjord som også er senter for administrasjonen. Totalarealet er på 3 459 km². Fiske og fiskeforedling i Kjøllefjord utgjør hovednæringen i Lebesby. Fiskeflåten består for det meste av mindre kystfartøy.
Kinnarodden på Nordkinnhalvøya er Norges og Europas nordligste punkt på fastlandet. Den ligger på grensen mellom Lebesby og Gamvik kommuner i Troms og Finnmark fylke på 71° 8ʹ 1ʹʹ n.br.
Kommunevåpenet har en deling av gull og svart ved tredobbelt tindesnitt med to tinder; illuderer fjellformasjonen Finnkirka lengst vest på Nordkinnhalvøya

Rásttigáisá - høyest i Tana og Lebesby

Etter en tidlig frokost i Vadsø kjørte Stig og jeg østover til Varangerbotn, Skippagurra og Polmak der vi fortsatte på finsk side av Tanaelva et stykke før turen gikk inn igjen i Norge og vestover mot Levajok. Avstand ca 160 km som vi brukte vel 2 timer på. Ca. 3,5 km nord for fjellstuen på nordsiden av en bro går det av en sidevei til Levajok p-plass som er det vanlige utgangspunktet for turen til Rásttigáisá.

Turstart kl. 1108. Fra parkeringen går det en meget steinete og humpete ATV-vei merket med staker mange kilometer innover mot fjellet. Etter ca. 15 min kom vi til Dárjohka bro der det er lagt ut lemmer til/fra stein i elven. ATV-ene kjører i elven.

Så var det bare å følge ATV-sporet som stiger gradvis før det dreier seg og går i en bue rundt NV-siden av Dárjohcohkka 415. Herfra fortsetter sporet i direkte linje over de store flatene Dárjohskáidi mot toppen.

Det blåste ganske surt og kaldt oppe i det åpne landskapet og vi søkte ly bak en stein for å få i oss litt mat. Fra ca. 500 blir det jevn og behagelig stigning opp til 750 moh der en kan velge å gå mot toppen ved å runde fra vestsiden eller å gå rett opp steinuren. Vi valgte det siste som er klart kortest.

Ruten/stien går for det aller meste gjennom steinur markert med rødmerking. Stedvis bratt, men ikke vanskelig.

Etter hvert som vi nærmet oss sadelen mellom Rásttigáisá 1067 og Rásttigáisá øst 1009 økte vinden kraftig på, anslagsvis til kuling slik at det til tider var vanskelig å gå oppreist. Heldigvis er terrenget lettgått de siste 400 m vestover til toppen der vi ankom kl. 1541, 4,5 timer fra start. Tåke og begrenset sikt.

Stor varde med tom turkasse på varden. Oppmuringer ved og rundt varden.

GPS ved varden/i grenselinjen mellom Tana og Lebesby 35W 471959 7765811 som passet bra med Kartverkets tall 35W 471952 7765802. PB-koordinatene som lå noe meter lenger mot vest flyttes hit.

Vi fant litt ly ved varden, men vinden og været innbød på ingen måte til noe annet enn et helt kort opphold på toppen. Retur samme vei. Vinden løyet heldigvis når vi var nede igjen fra sadelen.

Det ble en lang og noe kjedelig retur de siste km langs ATV-veien. Mørket falt på og hodelyktene måtte på. Tung og tidkrevende siste etappe, i alle fall for meg, siste stykket langs den meget steinete veien under disse forholdene. Tilbake til parkeringen litt før kl 20 etter en tur på 24 km og 1100 hm. Tidsbruk 8t 39 min inkludert ca. 1,5 t med pauser. Vel ned fortsatte vi til overnatting i Karasjok og retur til Alta for hjemreise dagen etter.
Oppsummert besteg Stig og jeg fire nye kommunetopper (fem kommuner) i Finnmark under stort sett gode værforhold nesten uten nedbør og med mange flotte naturopplevelser i løpet av disse dagene, noe vi er meget godt fornøyd med.
Samlet distanse 104 km, 4500 høydemeter og 37 timer på tur. Kjørelengde ca. 1300 km.
Tusen takk til Stig for hyggelig og kompetent turfølge på alle fire turene!