Rundtur over Vennisfjellet (10.09.2022)

Geschrieben von Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)

Startpunkt	Sanddalen (964m)
Tourcharakter	Bergtour
Tourlänge	6h 57min
Entfernung	21,8km
Höhenmeter	1.370m
GPS

Besteigungen	Vennisfjellet (1.776m)	10.09.2022 13:01

Helg på hytten med min mor og far. De ønsket å ta turen på en topp de ikke hadde vært på før. Siden min mor var såpass fornøyd med turen på Skutshorn fra Sanddalen, tenkte jeg vi kunne stikke opp på naboen på andre siden av dalen.

Lørdag formiddag kjørte vi opp i Sanddalen. Herlig å kjenne den kjølige høstluften i fjellet om dagen. Noen nyskjerrige hester kom bort for å hilse på veien inn. Vi parkerte i inngjerdingen for biler. Fulgte deretter stien mot Thomashelleren. Det var overskyet her i dag, men vi fikk rapporter om strålende sol i Bergen.

på nordsiden av Høgeegge (1493 moh) tok vi av fra stien og dreide sørover mot Vennisfjellet. Min mor og far er ikke så vant med å ferdes i steinur, men de klarte seg fint. Riktignok fikk jeg beskjed av min far om å "Gi meg" da jeg sa varden litt ovenfor oss var en luretopp.

Vi nådde om sider toppen. Forrige gang jeg var på Vennisfjellet, løp jeg for livet ned igjen i frykt for å bli truffet av lyn og torden. Kjekt å være her igjen og ta livet med ro med kaffe og brødskiver. Synd skydekket ikke tillot oss å se toppene i Jotunheimen.

Jeg fikk ideen om en rundtur. Planen ble å gå ned til Vennis på sørsiden, så løp jeg opp i Sanddalen og hentet bilen. Vi gikk nå ned den slake uren mot høyde 1707. Jeg ble usikker på hvilken rute jeg fulgte opp da jeg gikk her for noen år siden, men antok at jeg gikk på vestsiden av høyden. Her var det ganske løst og noe bratt, men gikk helt fint å ta seg ned ved å ta noen avlange svinger og sørge for at vi ikke utløste steiner på hverandre.

Min mor liker ikke løse steiner i bratt terreng, så hun var litt bekymret ved et par anledninger, men det gikk veldig bra. I ettertid ser jeg at jeg fulgte ryggen direkte opp mot høyde 1707 på turen min i 2016. Det var derfor jeg ikke kjente meg igjen i den løse uren.

Vi jobbet oss nedover uren og kom omsider ned i mer vegetert område. Siktet oss inn på stien ved Torsstølberget og kom etterhvert inn på denne. Solen trengte seg gjennom skyene over Bergsfjellet og skapte en nydelig stemning. Lenger nede får man også nydelig utsikt over Vangsmjøse. Fulgte et sauetråkk ned til Hamrisstølen og havnet derfor litt utenfor den stien vi egentlig skulle holde. Min far var ikke så giret på å nok en gang gå utenfor stien, men terrenget var lettgått og fint.

Gikk på skrå bort til den hvitmerkede stien som går ned til Sparstad. Her tok vi en sjokoladebit og drakk litt vann. Jeg tok nå nøkkelen til bilen og løp avgårde nedover stien. Min mor og far gikk i sitt tempo og vi avtalte å møtes ved bommen til veien opp i Sanddalen.

Kom meg ganske raskt ned høydemeterne til Sparstad. Hoppet over et par gjerder på gården her og ut på veien. Løp videre bort til bommen og fortsatte opp bakkene mot Sanddalen. Holdt et bra tempo. Snakket litt med Natasha på telefonen. Hun hadde nettopp kommet hjem fra Skottland. I Sanddalen var det nå en nydelig solnedgang og deler av Vennisfjellet badet i kvelssol. Ankom om sider bilen. Kjørte så ned til bommen og plukket opp min mor og far. De hadde bare ventet her i 15 minutter. Vi kjørte nå videre til hytten og hadde en bedre lammemiddag. Tusen takk for turen.