Kvænan; Senja på sitt beste! (30.07.2022)  

Etter overnatting på Skaland på vestsiden av Senja kjørte vi, dvs Knut Sverre og jeg, i retning Flakstadvåg til parkering stistart Kvænan. Været var helt strålende, Yr hadde sågar antydet over 20gr på det varmeste! Kvænan har fått flyttet sitt toppunkt 500 meter lenger øst på toppeggen etter at målinger har vist at Østtoppen er 5 meter høyere enn den tidligere mest besøkte Vesttoppen

Et stykke kjøring, bl.a. passerte vi gårsdagens turmål Tredjefjellet, deretter gjennom den trange Kaperskarstunnelen og deretter nedover mot Sifjorden og på ny åpenbaring av et landskap som var til å ta pusten fra en. Etter å ha rundet noen nes i retning Flakstadvåg fikk vi se Kvænan med den imponerende pinakkelrekken før første gang. Kun en bil parkert i den lille p-lommen ved stistart.
På god sti gjennom frodig bjørkeskog i starten, i likhet med gårsdagen forbausende lite insekter! Snart mer glissen skog og ikke lenge etter flere lengre partier med ur.
Traff et par på vei ned, og fikk en hyggelig prat med disse. Matpause i solsteiken på ca 600 moh, med toppen og pinaklene tilsynelatende veldig nærme, men fortsatt drøye 300 høydemeter igjen.
Bratt på slutten, men fint anlagt sti med rødmerking helt opp. Det østligste av de to toppunktene, hvor Peakbook-koordinatene er plassert, var enklest å komme opp på. En knivskarp stein på tvers oppe på toppunktet er absolutt høyest, og et par kvadratmeter bakom denne er det mulig å stå relativt bekvemt, men luftig er det med loddrett stup i sørøst.
Det vestlige av de to tilsynelatende like høye toppunktene så mer utfordrende ut, og den tøffeste av oss (les: Knut Sverre) ville også opp her. En OK stein/hylle å stå på men lite med tak til hendene på den meget begrensete topphammeren, så Knut Sverre måtte ta i bruk noe utradisjonell teknikk for å komme seg opp. Jeg kom etter, og med min litt større rekkevidde klarte jeg så vidt å nå den kvasse kanten på toppen, som var rene "bøttetaket"; og dro meg opp. Vi satt begge en kort stund på dette noe utsatte punktet, som hadde såpass begrenset utstrekning at jeg måtte ned igjen for å få et noenlunde OK bilde av Knut. Lang rekkevidde/minst 183 cm kroppslengde var heller ingen ulempe når man skulle ned igjen fra denne vestlige topphammeren..
Etter denne luftige klyveseansen kom jeg på at min GPS lå i sekken som ikke hadde vært med da vi var oppe første gang på den østlige (Peakbook)toppen og tok meg en tur til; dokumentasjon er viktig! Formidabel utsikt i alle retninger, som virkelig kom til sin rett denne fantastiske sommerdagen.
Da vi skulle ta til på nedstigningen traff vi to unge damer som akkurat kom opp til toppen og som vi slo av en hyggelig fjellprat med.
Greit ned igjen med forfriskende vann fra bekk på ca 650 moh, ny niste og lenger nede; modne multer. Solen hadde nå varmet opp vestflanken og vi var gjennomsvette da vi kom ned til bilen. Det var derfor lett å la seg friste av speilblankt hav og hvit sandstrand like bortenfor parkeringen og en påfølgende forfriskende dukkert "på vestsida av Senja".

Hvilken dag, og for en tur! Tusen takk til Knut Sverre for hyggelig og kompetent turfølge som alltid. Dette kan ikke bli annet enn en soleklar sekser!