Gråhøa på varm og vindfull dag (25.06.2022)

Etter gårsdagens tur til Kråkfjellet og Rensfjellet og overnatting i Oppdal ville jeg ha en ikke for lang tur før retur til Valdres senere på dagen. Valget falt på Gråhøa; så at noen hadde brukt bare 6 km på denne turen. Ikke første gangen jeg leser turrapporter litt for overfladisk; ikke mulig å kjøre lenger opp mot turstart enn Dindalen P-plass; veien videre i retning Dindalshytta og stistart Grøhøa var stengt med bom. Heldigvis lettgått på fast fin grusvei de "ekstra" ca 3,5 km mot Dindalshytta og

stistart i nærheten av Uvssætrin. Stanset og forhørte meg med innehaver av siste hytten like ved stistart, han anbefalte å gå opp bratten på nordsiden av Grønbekken og det markerte bekkegjelet; mente det var tørrere i terrenget her. Vi fikk en hyggelig prat; han kunne fortelle at Johan både hadde tegnet hytta og vært ansvarlig for et laftekurs han hadde vært på! Hilsen herved overbrakt! Ga meg i vei oppover lia, men særlig tørt var det ikke, her sildret bekker fra høyereliggende snøfelt nærmest over alt; varmen de siste par dagene hadde virkelig satt fart i snøsmeltingen. Bratt på slutten, god hjelp av noen snøfelt som var fin avveksling fra einerkratt og annet buskas.

Kunne nå se Gråhøa midt i mot, nordøstryggen var snødekket og så fra avstand muligens ut som en farbar atkomstrute. Etter kryssing av Grønbekken på snøbro tok jeg derfor sikte på markert rygg i forlengelsen av øst/nordøstryggen mot Gråhøa. Det blåste kraftig og de 23 gradene biltermometeret hadde vist lavere nede var det neppe snakk om her oppe. Ved nærmere ettersyn så nå nordøstryggen både bratt og utfordrende ut og uten stegjern var forsøk på denne ruten utelukket. Tok derfor sikte på sørryggen og svingte i sørvestlig retning på sammenhengende snøfelt i øst/sørøstflanken av Gråhøa, med fast fin snøkvalitet. Tror ikke jeg tapte veldig mye på "omveien". Skråblikk på hengende skavler oppe i øststupet under Gråhøa, satset på at de ville holde seg på plass.. Greit opp stort sett snøbar ur til sørtoppen og videre til Gråhøa 1493.

Flott utsikt særlig mot nord; mer skyer og disig i sørlig retning
Ned igjen samme vei, småløp nedover snøfeltene og hadde kommet ned til ca 1300 moh da jeg oppdaget at GPS ikke var å finne, ei heller etter febrilsk leting i lommer og sekk! Ikke annet å gjøre enn å returnere i sporene og håpe at GPS lå i snøen et sted! Uten sekk gikk det heldigvis relativt radig oppover, og til alt lykke lå GPS hvor jeg hadde forlatt ura på sørryggen og gjort et ekstra hopp ut på snøfeltet! Samlet tall høydemeter for den noe slomsete turgåeren er derfor en del høyere og gått distanse halvannen kilometer lengre enn for GPS..

Radig og greit ned igjen, gradvis mer truende skyer fra sørlig kant; heldigvis kun få regndråper traff meg.
Kort ny hyggelig prat med hyttemannen før siste 3,5 km i rask marsj tilbake til bilen, etter en fin tur til en flott utsiktstopp, som ikke viste seg fra den aller beste siden i så måte i dag. Tilbake i retning Valdres torden og lyn og veritable skybrudd med gratis bilvask!