Lagazuoi Tunnels og Sentiero dei Kaiserjäger (17.06.2022)

Denne turen følger gamle militære forflytningsruter fra første verdenskrig. Italierne og østerrikerne hadde frontlinjen ved Falzarego-passet, og kampen sto om toppen Lagazoui. Dette medførte alpin krigføring i de bratte fjellsidene. Det er drøssevis med skyttergraver både i bunnen av- og på toppen av fjellet, og italiernerne gravde et svært nettverk av tunneller inne i fjellene. Vi fulgte de mørke tunnellene til italienerne opp, mens vi tok Østerrikernes Kaiserjäger-sti ned igjen. Turen kan like godt gåes motsatt vei.

Startet turen fra bunnstasjonen til gondolen til Lagazoui. Etter en stund på sikksakk-sti oppover lia, ankom vi den første tunnellen. Vi hadde lest at via ferrata-utstyr kunne være fornuftig, så vi spente på oss selen før vi startet. Det skulle vise seg at vi ikke fikk bruk for denne noe sted på turen (selv om returstien hadde spesielt ett veldig eksponert punkt). På grunn av dårlig research gikk vi en bomtur bortom den såkalte Martini-hylla (denne leder ikke til toppen), men i ettertid innså vi at dette var det absolutt mest interessante stedet på den "italienske" delen av turen. Luftige gallierier og en rekke rom inne i fjellet, blant annet en liten sovesal med køyesenger, midt oppe i bratteste fjellsiden.

Tilbake på rett vei, fulgte vi tunnelene jevnt oppover i jevnt bratte sjakter, med bjelker på tvers som dannet trappetrinn. Imponerende at alt dette ble gravd ut på seks måneder i et forsøk på å overrumple fienden, som okkuperte toppen av fjellet! På toppen slo vi oss ned på terassen på Rifugio Lagazuoi, hvor vi inntok et herremåltid av grillet lam (og øl). Et nydelig sted. Og helt enorme porsjoner med mat!

Deretter gikk turen bortom det høyeste punktet, før stien snodde seg bratt og luftig nedover fjellsiden. Dette var altså Østerrikernes rute til og fra toppen av fjellet. Her bar de mat, ammunisjon og fuel opp og ned under hele krigen. Stien er sikret med vaier her og der (man kan klippe seg inn om man vil), men vi følte aldri behov for å bruke denne til annet enn å holde i. Mot bunnen blir stien noe luftigere, med et kort eksponert parti, etterfulgt av ei hengebru og en nedklatring med trinn. Deretter enkel sti tilbake til parkeringsplassen. Fin første tur i Dolomittene!