Grøvelnebba (31.05.2022)

400 høydemeter skibæring. Vått og tungt føre oppover, i varmt og fint vær. På toppplatået skyet det til, men fortsatt fin utsikt. En regnbyge passerte over Smisetnebba, heldigvis var den veldig lokal. Ingen spor å se underveis, heller ikke på toppryggen. Måtte finne veien selv, gøy det. Våt snø, men den holdt både isøksskaft og spor. Var litt usikker på veien på nordtoppen, men fant en omgåelse i vestsiden som ledet opp. Noen stein med stegjernspor ga tiltro til veivalget. Rappellen var kortere enn forventet, og siste biten opp var lett i relativ fast snø. Fint på toppen, men ikke så fint å høre torden i nord. Så lynet slå ned også, det var ikke så gøy å se.

Tilbake gikk det mye raskere, muligens litt motivert av været. Opp rapellhammeren topptauet jeg på rappelltauet, og sikret andremann opp etterpå. Effektivt og raskt over ryggen tilbake, rart hvor mye lettere det er når man har vært der før og vet veien.

Kom oss helskinnet over platået igjen, var type 2-følelse. Så ei rype, tenkte dyr har peiling på når de bør ned fra fjellet, så ble litt optimist av det. Nedunder ryggen tok vi av fellene, og prøvde å stå ned. Nå begynte det å regne også, som om ikke føret var vått nok. Kaldt var det ikke. Følte jeg måtte lære meg å stå på ski igjen. Men ble digg slush lengre nede, gøy.
Alt i alt en fet tur.